Planen ble vedtatt i kommune- og byutviklingsutvalget 6. mai 2024
Illustrasjon av hva kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap kan være. Foto: Perspektivet museum
Sporene etter livet og virket til menneskene som har levd før oss kaller vi kulturminner. Ser vi på flere kulturminner i sammenheng, så kalles det gjerne kulturmiljøer. Ser vi på kulturmiljøene i den store sammenhengen mellom fjell og fjord, veier og jorder, da snakker vi om kulturlandskapet.
Planen behandler både kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, men vi bruker begrepet kulturmiljø når dette fagfeltet omtales samlet.
Begrepet kulturmiljø brukes også som en samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljøer og (kultur-) landskapet der dette ligger plassert. Eksempelvis et eldre byrom med hus, fontener og historiske bygninger eller landskap med stier, brønner og uthus som forteller om menneskers aktivitet over lang tid.
Skal fremtidige generasjoner kunne lære av sine forfedre må overleveringer av tidligere levesett, kultur og historie vernes. Kommunedelplan for kulturmiljø 2023-2032 (kulturmiljøplanen) er Tromsø kommune sitt forslag til hva vi skal verne og hvordan vi skal gjøre det.
Om ulike former for vern
Den strengeste formen for vern er fredning. Dette gjøres av Riksantikvaren. Alt som gjelder fredet kulturmiljø i Tromsø forvaltes av Troms fylkeskommune.
Kommunen kan verne kulturmiljø i reguleringsplaner. Områder som vernes er da markert i plankartet og det er bestemmelser for hvilke tiltak som tillates eller forbys. Vern av kulturmiljø i reguleringsplaner skjer etter en grundig prosess der relevante parter, inkludert eieren, er hørt.
Kommunen kan også avsette kulturmiljø til bevaring i kommuneplanens arealdel. Hensikten med dette er å gjøre oppmerksom på at det kan være kulturmiljø som må vurderes vernet i reguleringsplan. Når et område er avsatt til bevaring, har kommunen mulighet til å lage retningslinjer, men ikke bestemmelser om vern.
Hvis bygningen er fredet, betyr det at den er vernet i kraft av kulturminneloven. Inngrep eller endringer må godkjennes av kulturminnemyndighetene – som er fylkeskommunen eller Sametinget. Dette er det strengeste vernet vi har, og det er svært få bygninger og anlegg i kommunen som er fredet.
Hvis bygningen er vernet, betyr det at kommunen har regulert bygningen til vern eller bevaring i en reguleringsplan.
Hvis bygningen er verneverdig eller bevaringsverdig, betyr det at den har kulturhistorisk verdi. Det betyr at fagfolk er enige om at bygningen bør bevares, men at den har ikke noe formelt juridisk vern.
Hvis bygningen er SEFRAK-registrert, betyr det at det kan være bevaringsverdig. SEFRAK er en forkortelse for «Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge». Det gjelder bygninger som ble oppført før år 1900. I deler av Nord-Norge ble bygninger fra perioden 1900 til 1945 også registrert. I Tromsø kommune gjelder dette særlig i distriktet. Et SEFRAK-hus er ikke automatisk vernet, men kan være bevaringsverdig.
Troms og Finnmark fylkeskommune har et tilskudd til verneverdige bygninger. Det skal, blant annet, gå til å gjøre ting som haster før du skal i gang med en mer omfattende restaurering.
Troms og Finnmark fylkeskommune har et tilskudd til verneverdige bygninger. Det skal, blant annet, gå til å gjøre ting som haster før du skal i gang med en mer omfattende restaurering.
Kulturmiljøkartet er et digitalt temakart som gir oversikt over alle kulturminner, -miljøer og -landskap som har en vernestatus - både fredet, regulert til bevaring og hensynssone i kommuneplan. I tillegg viser kartet utvalgte kulturmiljø som denne planen foreslår skal få vernestatus Kommunalt verneverdig kulturmiljø (KVV).