Slik rigger vi vann- og avløpssystemet for fremtiden

I møte med klimaendringer, urbanisering og aldrende infrastruktur er det viktig at samfunnskritiske oppgaver knyttet til vann og avløp håndteres trygt og kostnadseffektivt. Dette kommer også fram i FNs bærekraftmål, hvor flere av målene handler om bruk av vannressurser.

Vann og avløp er komplekse systemer som skal forvaltes, fornyes og driftes. Vann- og avløpstjenestene er samfunnets viktigste næringsmiddelbedrift (drikkevann) og miljøbedrift (avløp). Og la oss slå det fast: Vann- og avløpstjenestene er billige i Norge.

I Tromsø kan beboerne i en standardbolig (120 m2) bruke så mye vann de vil og slippe det ut igjen for 7 kroner per dag.

Hvordan kan noe så viktig være så billig?

Våre tjenester fungerer så godt at du vanligvis ikke tenker over dem, men kvaliteten på tjenestene vil falle dersom vi ikke tar grep. Nasjonale rapporter signaliserer at det er nødvendig med investeringer i Norge på opp mot 400 milliarder kroner frem mot 2040. Det må blant annet investeres i nye behandlingsanlegg for både vann og avløp, og i oppgradert offentlig og privat ledningsnett.

Seksjon for vann og avløp har utarbeidet en kommunedelplan for vann og avløp frem til 2032. Der står det hva vi må gjøre, for å holde kvaliteten på våre tjenester på et tilfredsstillende nivå.

Hovedmål 1:

Alle mottakere av drikkevann skal til enhver tid forsynes med nok vann av drikkevannskvalitet.

Hovedmål 2:

Avløpsvannet skal håndteres på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade og sjenerende forhold i de sjøområder, vassdrag og stedlige masser som benyttes som resipient for avløpsvannet.

Tromsø og området rundt byen henter vann fra vannmagasiner på Kvaløya og Ringvassøya, i tillegg til en rekke privateide brønner. Vi har relativt god tilgang til vann, og dermed kapasitet til å håndtere fremtidig vekst i Tromsø. Vår tilgang til drikkevann er imidlertid avhengig av at tilførselen fra begge de store drikkevannskildene fungerer.

Hvis ett system faller ut på grunn av større feil over tid, kan deler av Tromsø oppleve vannmangel. Hvis skoler, butikker og bedrifter må stenge på grunn av vannmangel, blir det fort veldig alvorlig. Derfor er det avgjørende at vi får videreutviklet ringsystemet av vannledninger for tilførsel av drikkevann til og internt i Tromsø.

Varmere vær, økte nedbørsmengder og kraftigere regnskyll på grunn av klimaendringer vil skape utfordringer for hele samfunnet, også for avløpssystem. Rørene er ikke dimensjonert for økende nedbørsmengder. Derfor kan vi oppleve oversvømmelser fremover. Overflatevannet fra tak og gater, og forurenset vann fra vasker skal føres i to separate rør.

Dette skal vi gjøre de neste ti årene:

• sikre trygge kilder
• sikre nødvendig kapasitet
• sikre et robust og tett ledningsnett
• redusere vanntapet
• produserer mer strøm fra drikkevannsystemet
• reduserer overvann i avløpsnettet
• skille regnvann og avløp fra husholdning i to forskjellige rørsystemer, også private rør
• rense avløpet innenfor kravene
• bruke slammet fra avløpet sammen med matavfall for å lage biogass

Nedbøren fra fjellene rundt Tromsø demmes opp i store magasiner på Kvaløya og Ringvassøya. Disse vannkildene forsyner byområdet i Tromsø. Før vannet sendes ut i rørnettet, behandles det i egne vannbehandlingsanlegg lokalisert i Simavika, overfor Slettaelva og på Varden helt nord på Tromsøya.

Kapasitet

Vi produserte totalt 11 milliarder liter vann i 2019. Hvor mye drikkevann som er tilgjengelig hvert år avhenger av nedbør i form av regn og snø rundt vannkildene. Snø om vinteren og nedbør sommer og høst bestemmer hvor mye tilrenning vi har til vannkildene.

Forbruk

Det gjennomsnittlige forbruket i Tromsø er 360 liter vann per sekund. Det er nesten 1,3 millioner liter i timen.

Tromsø har rikelig med nedbør og det våte klimaet gir oss rikelig tilgang til vann. I dag bruker vi kun litt over halvparten av vannet vi har tilgjengelig i magasinene. Derfor har vi også et minikraftverk i Simavika som produserer strøm tilsvarende det årlige strømforbruket til 300 boliger.

Prognoser og behov det neste tiåret

Vannforbruket i Tromsø har økt med cirka ti prosent de siste ti årene. Økningen vil trolig fortsette i samme takt de neste ti årene. Selv om forbruket skulle øke like mye i årene som kommer, vil vi fortsatt ha kapasitet til å møte behovene med god margin. Dette forutsetter imidlertid at drikkevannet tas ut både fra kildene på Kvaløya og Ringvassøya, og at vi fortsetter å jobbe med vanntapsreduksjon.

Det er likevel usikkert hvordan klimaendringer vil påvirke fylling og tapping av magasinene det neste tiåret. Dette er noe vi må følge ekstra godt med på i årene framover.

Tiltak og kostnader

For å imøtekomme kravene i drikkevannsforskriftene må vi øke desinfeksjonen av vannet før det sendes ut i rørnettet. Desinfeksjonen gjøres med UV-stråling og kloring. Kapasiteten på Kvaløya må oppgraderes slik at det kan forsyne hele Tromsø hvis Simavika blir satt ut av spill.

Sikkerhet

Forsyning: Det er viktig at vannforsyningen opprettholdes, spesielt hvis noe unormalt skulle skje. Derfor har vi etablert alternative vannforsyninger. Hvis én av kildene på Kvaløya eller Ringvassøya faller ut, har vi kapasitet til å forsyne Tromsø med vann i 60 dager, som er tida det vil ta å legge en ny rørledning fra en kilde og ut i distribusjonsnettet. Tromsø trenger likevel et bedre ringsystem på vannledningsnettet, slik at vi er mindre sårbare hvis det skjer en feil eller noen bevisst ønsker å avskjære vanntilførselen til byen.

Forurensing: Forurenset vann er en helsetrussel for hele samfunnet. Det kan få fatale konsekvenser. Derfor overvåker vi vannkvaliteten i kilde og ledningsnettet.

IT-sikkerhet og kompetanse: Skal vi være rigget for fremtiden er det ikke nok å videreføre dagens systemer og måten vi jobber på. Vi må tenke nytt og her vil digitalisering spille en avgjørende rolle. Det vil kreve ny kompetanse. Samtidig som vannbransjen digitaliseres, øker sårbarheten og kravene til IT-sikkerhet. Vi skal planlegge for det verste og være i stand til levere reint vann til hele Tromsø nesten uansett hvilke påkjenninger vi utsettes for. Det krever både vanntette systemer og dyktige folk.

Rekruttering av nye medarbeidere med riktig utdannelse og erfaring er utfordrende. Vannbransjen og kommuner må gjennom egen innsats og via interesseorganisasjoner sørge for at utdanningstilbudet i Norge styrkes betydelig. Derfor må vi videreføre innsatsen mot utdanningsinstitusjoner, helt fra barneskole til universiteter.

Snø er vårt vannmagasin

Vårt viktigste vannreservoar er snøen som legger seg i fjellene på Kvaløya og Ringvassøya, og som smelter til vann om våren.

Takket være de høye fjellene som omringer Tromsø, har det vært mulig å demme opp vannet høyt oppi fjellsiden på Kvaløya og Ringvassøya, ganske nært bykjernen. Etter at vannet er renset i vannbehandlingsanlegg, føres det i store ledninger ut på hovednettet, som forgreiner seg i et nettverk av mindre ledninger, det såkalte fordelingsnettet.

Gravitasjonsvannverk

Høydeforskjellen mellom høytliggende vannmagasin og den lavere bebyggelsen skaper høyt nok trykk til å gi alle abonnenter godt vanntrykk i springen nesten uten bruk av elektriske pumper. Dette til tross for at hovednettet også følger havbunnen over til Tromsøya og fastlandet. Det er altså tyngdekraften som er motoren i vannforsyningen i Tromsø. Noen steder er trykket så høyt at det må reduseres før vannet når abonnentene.

Høydebasseng

Høydebassengene fungerer som store lagertanker som utjevner variasjoner i forbruket gjennom døgnet. De er også en lokal vannreserve i tilfelle brudd på hovedledningene eller ved behov for slokkevann i tilfelle brann. På Tromsøya er det fire høydebasseng i drift, mens det på fastlandet ligger ett i Kroken. På Kvaløya fungerer vannmagasinet som høydebasseng.

Kapasitet og svinn

40 prosent av vannet som produseres kan man ikke gjøre rede for. Det kaller vi vanntap. Årsakene er mange, blant annet usikkerhet i faktisk forbruk, unøyaktige vannmålere, samt lekkasje i rørene. Denne utfordringen er Tromsø ikke alene om. Det er en nasjonal målsetting at vanntapet skal reduseres til under 20 prosent innen 2030, fordi stort vanntap ikke er bærekraftig.

Forsyning via to systemer

Tromsøya og området rundt forsynes med vann fra to områder; ett inntak på Kvaløya og ett inntak i Simavika på Ringvassøya. Disse fungerer uavhengig av hverandre, men kan samkjøres. Kvaløya forsyner bebyggelsen fra Slettelva og sørover til og med Kaldfjord og Ersfjord, mens Simavika forsyner Tromsøya og fastlandet fra Kroken og til Solligården.

Hvis den ene kilden faller ut, kan vannverket omkobles slik at hver av kildene kan forsyne nesten hele forsyningsområdet. I kommunen er det også 14 kommunale distriktsvannverk. I tillegg er det et tilsvarende antall private vannverk. Distriktet for øvrig får sitt vann fra brønner eller mindre fellesanlegg.

Arealplaner det neste tiåret

I Tromsø ønsker man å fortette bebyggelsen i stedet for å la byen vokse seg utover et større areal. For oss i seksjon for vann og avløp er dette både en ulempe og en fordel. Utfordringen er at kapasiteten i rørnettet enkelte steder må bygges ut for å levere nok vann til flere forbrukere. Fordelen med byfortetting er at vi trenger færre lange rørstrekk, og kan bruke eksisterende infrastruktur for å betjene flere abonnenter.

Status på hovednettet

Hovednettet i Tromsø er 35-50 år gammelt. Ved utgangen av handlingsperioden, altså i 2032, har alderen økt til 45-60 år. Selv om rørsystemet er beskyttet mot korrosjon og blir godt vedlikeholdt, vurderer vi hele tiden forventet restlevetid og hvilke vannledninger som må byttes ut.

Prognoser og behov

Vi jobber hele tiden med å analysere det fremtidige behovet for drikkevann i Tromsø. Disse analysene gir oss et godt bilde av hvordan byens utvikling vil påvirke behovet for vann. Spesielt næringsutvikling i og utenfor bykjernen vil få store konsekvenser for hvordan vi bygger fremtidens infrastruktur.

Tiltak og kostnader

Selv om vi er i stand til å levere nok vann med god margin også i fremtiden, er vi i årene frem mot 2040 nødt til å tredoble innsatsen for å redusere vanntapet. I korte trekk trenger vi å bygge ut flere ringsystemer til flere bydeler – en tosidig forsyning – som vil sikre vanntilførsel i tilfelle dagens system faller ut. Det vil bidra til å øke kapasiteten, spesielt i tilfelle større branner.

Derfor må vi legge en ny overføringsledning fra sør på Tromsøya over til fastlandet og en ny hovedledning fra Mortensnes til Hamna. Det samme gjelder fra nordspissen av Tromsøya til sørover mot sentrum.

Dagens overføringsledning mellom Kvaløya og Tromsøya går under rullebanen på flyplassen. Denne bør legges om i forbindelse med utvidelse av flyplassen.

Området Balsnes/Vikran og Straumsbukta bruker elver som drikkevannskilde. Her er det behov for sjøledning fra fastlandssiden og over til Larseng slik at eksisterende vannledning i Ryatunnelen kan forsyne dette og andre distriktsvannverk i området med rent og godt vann fra byvannverket.

Fordelingsnettet er vannledningene som går rundt i byens gater der de enkelte hus, offentlige bygg og bedrifter er tilkoblet. Fordelingsnettet har som oftest mindre rørdimensjoner og lavere trykk enn hovednettet.

Hvis man tenker seg vannsystemet som blodårer i kroppen, tilsvarer hovednettet hovedpulsårene og fordelingsnettet venene. Hvis du kutter deg i armen, forsynes resten av armen med blod fra et nettverk av forskjellige blodbaner. Slik tenker vi også når vi planlegger og bygger fordelingsnettet. Skulle vi få brudd på et rør ett sted, kan vi enkelt omdirigere vannet forbi bruddet og sørge for at husstandene fortsatt får vann. Dette kaller vi ringsystemet eller tosidig forsyning.

3500 kummer

Det eneste folk flest ser av vannsystemet, er kumlokk. Vannforsyningen i Tromsø ligger av mange grunner under bakken. Jorda isolerer vannet mot frost, og sikrer at hele byen får vann selv om temperaturen ute skulle krype ned mot 20 minusgrader. Rørene ligger også beskyttet mot ytre påvirkning fra aktiviteter på bakken.

I Tromsø har vi over 3500 kumlokk bare i vann- og avløpsnettet. I tillegg kommer mange kummer og lokk som tilhører kabeletater og fjernvarmeleverandør. Kumlokkene er atkomstpunkter ned til viktige koblingspunkter, ventiler og brannvannuttak og gjør det mulig å vedlikeholde systemet eller stenge vannet uten å måtte grave seg ned.

Nok vann i tilfelle brann

Da vannverket ble bygget ut i Tromsø på slutten av 1800-tallet var det først og fremst for å sikre at brannvesenet enkelt skulle få tak i nok vann i tilfelle brann. Vannforbruket har siden den gang økt i takt med økt levestandard.

Fortetting og utbygging av byen krever stadig mer av oss, fordi vi må levere nødvendig trykk og mengde i hele forsyningsområdet i tilfelle brann. Vi har som mål å levere inntil 50 liter vann per sekund, avhengig om det er småhusbebyggelse eller større brannobjekter. Dagens vannsystem har ikke ønsket kapasitet i alle forsyningsområdene.

Som privatperson eier du rørene – også kalt stikkledninger – fra eget hus og ut til tilkoblingspunktet ute i gata. Resten eier kommunen.

Som eier har du ansvaret for å...

• etablere rør
• vedlikeholde rør
• separere overvann og spillvann dersom kommunen har eller skal legge nytt separatsystem i ditt område

Alt avløpsvann fra kjøkken, bad, toaletter og industri havner i avløpsnettet. Avløpsvannet renner i hovedsak av seg selv, men i enkelte områder må også pumpestasjoner benyttes for å få avløpsvannet frem dit det skal.

I noen områder av kommunen renner overflatevann fra tak og gatesluker i ett og samme rør (fellessystem) mens det i andre områder renner i hvert sitt rør (separatsystem).

Før avløpsvannet slippes ut i havet, går det gjennom et renseanlegg der avløpet behandles mekanisk gjennom siling. Slammet langtidsdeponeres slik at det går tilbake til jord. Etter det mekaniske rensetrinnet, føres avløpet ut i sjøen der naturen selv gjør resten av renseprosessen. For å dokumentere at naturen tåler utslippet av avløp, må kommunen hvert fjerde år gjennomføre en resipientundersøkelse.

Både fellessystemer og separatsystemer må være dimensjonert for endringer i klima. I årene fremover vil fornying av ledningsnettet våre være et viktig satsingsområde.

I denne filmen kan du se hvor våre fem renseanlegg er plassert:

Overvann og avløp

Vårt avløpssystem skal ikke bare håndtere forurenset vann fra industri, boliger og kontorbygg, men også regnvann fra stor uteområder som veier og parker. Enkelte steder har vi derfor et separat rørsystem for å drenere bort overvann. Der vi har egne rørsystemer for overvann, ledes regnvannet rett ut i havet.

Fare for forurensning

Enkelte steder ligger rørene som leverer rent drikkevann og avløpsrørene side om side i samme grøft. Dersom det er lekkasje i et drikkevannsrør og samtidig utlekking av forurenset vann, kan drikkevannet ved spesielle situasjoner bli forurenset. Derfor er det viktig å fornye rørene.

Kapasitet

I byområdet har vi i stor grad to avløpssystemer; ett for forurenset vann og ett for overvann. Systemet for overvann må være dimensjonert for å tåle kraftige regnskyll eller hurtig snøsmelting. Vi må til enhver tid sørge for at ristene som drenerer bort vannet ikke tettes igjen.

Nedbør som hoper seg opp i store dammer kan i verste fall havne i folks kjellere og gjøre stor skade.

Mengden forurenset vann fra industri, boliger og større bygg er relativt konstant og varierer lite gjennom året. Det er likevel viktig at vi dimensjonerer avløpssystemene for fremtidig kapasitet til å håndtere utbygging av boligfelt og nye industrianlegg.

Klima og miljø

Avløpsrørene ligger flere meter ned i jorda, godt beskyttet fra vind, vær, temperatursvingninger og frost. De er dimensjonert for vekst og utvikling av Tromsø, men ikke endringer i klimaet, slik vi har sett konturene av det siste tiåret. Klimaendringene er derfor vår største bekymring på mange plan, også ut fra kapasitet på avløpssystemene. Plutselige kraftige regnskyll eller mye nedbør over lange perioder kan gi opphoping av vann og føre til tilbakeslag, slik at forurenset vann kommer opp av kumlokk og inn i kjellere.

Status

Slik byen utvikler seg kombinert med topografien på Tromsøya, vil vi bli stadig mer avhengige av pumpestasjoner for å håndtere avløpet. I dag har vi 77 pumpestasjoner bare i byområdet. Totalt finnes cirka 115 pumpestasjoner i Tromsø kommune. Der avløp og regnvann havner i samme rørsystem, har vi vært nødt til å lage et overløpssystem slik at pumpene og rensestasjonene ikke blir overbelastet. Fortynnet forurenset vann kan derfor havne rett i havet.

Prognoser og behov

I perioden 2013-2019 har vi hatt et etterslep på å bytte ut og forbedre avløpsnettet i Tromsø. Kun halvparten av rør og pumper som trenger å erstattes, er byttet ut. Hvis dette etterslepet får fortsette det neste tiåret, er det stor fare for at deler av avløpsnettet kollapser. Da kan vi få oversvømmelser av avløp i gater og kjellere. Fornyelsestakten på avløpssystemet vårt må derfor dobles i tida fremover.

Tiltak og kostnader

Avløpet i Tromsø trenger en betydelig oppgradering for å dekke fremtidens behov, og her ligger vi allerede langt bak skjema. Tar vi aktive grep nå og gjør investeringer mens vi fortsatt har tid, kan vi minske konsekvensene og kostnadene for fremtiden.

Pumpestasjoner er en viktig del av avløpsstrukturen. Pumpestasjonen pumper avløp fra ett sted og frem til renseanlegg, dersom det ikke kan renne dit av seg selv.

Status

Totalt har kommunen 115 pumpestasjoner hvorav 77 er plassert i bynære områder. De eldste stasjonene er fra tidlig 1980-tallet og de nyeste er nettopp etablert.

Alle pumpestasjoner har enten nødoverløp eller driftsoverløp. Disse kan avlaste stasjonen hvis vannmengden er større enn kapasiteten, eller ved strømstans eller teknisk svikt. 75 prosent av stasjonene våre tilfredsstiller ikke gjeldende krav. Dette betyr at sjøvann kommer inn i stasjonen på grunn av havstigning og klimaendringer, noe som kan skade bebyggelse i nærheten. En del av overløpsledningene er heller ikke ført ut til ønsket sjødybde.

Behov

Vi må bytte ut eldre pumpestasjoner som innfrir krav til overløpsløsninger. Det må også utføres mengdemåling på overløpet til de stasjonene som går i overløp i og ved renseanlegg. I tillegg må flere stasjoner oppgraderes.

Tromsø er underlagt EU sitt avløpsdirektiv. Der stilles det krav om kjemisk rensing av avløp, såkalt sekundærrensing.

Hvis man kan dokumentere gode forhold i resipienten (sjøen hvor avløpsvannet renner ut), så kan man få dispensasjon fra kravet om sekundærrensing. Tromsø har i dag en slik dispensasjon og renser avløpet etter primærrensekravet. Tilstanden i resipienten rundt Tromsø dokumenteres i en resipientundersøkelse, som gjennomføres hvert fjerde år.

Status

Tromsø kommune regner med at dispensasjonen fra sekundærrensekravene opprettholdes gjennom hele planperioden fra 2021-2032.

Tiltak

Våre fem renseanlegg (Breivika, Tomasjord, Strandvegen, Langnes og Hamna) sikrer at vi er innenfor EUs krav i dag, men disse må vedlikeholdes for å opprettholde god tilstand i resipienten. I tillegg må mengdene fremmedvann i avløpssystemet reduseres, og renseprosessene videreutvikles og optimaliseres.

Vann- og avløpsgebyret vil øke kraftig i hele landet de neste 20 årene. Dette skjer for å hente inn et stort etterslep på vedlikehold. Det vil også du merke som abonnent i Tromsø kommune.

Tromsø kommune skal fra 2021 til 2032 investere 1,9 milliarder kroner i vann- og avløpsanlegg. For en 120 kvadratmeter stor bolig vil det totale vann- og avløpsgebyret øke fra 7 212 kroner i 2021 til 11 457 kroner i 2032. Dette tilsvarer en økning på nesten 59 prosent sammenlignet med dagens gebyrnivå.

Hvor sikre er disse prognosene?

Vann- og avløpsgebyrene påvirkes i stor grad av kalkulasjonsrenten (SWOP 5 år). Det er knyttet stor usikkerhet til rentenivået, men det forventes en økning i årene fremover. Det vil føre til økte kapitalkostnader knyttet til kommunens investeringer innen vann og avløp.

Et annet usikkerhetsmoment er knyttet til hvorvidt Tromsø kommune er i stand til å gjennomføre de investeringene som er planlagt. Eventuelle forsinkelser vil gi lavere investeringskostnader og dermed redusere gebyrøkningen på kort sikt, men på lang sikt vil man likevel måtte hente inn disse forsinkelsene. Dette kan da gi en enda større økning i gebyret enn opprinnelig planlagt, dette som følge av prisvekst og økt behov for vedlikehold og fornyelse innen vann- og avløpsnettet.

Hvordan brukes gebyrinntektene fra abonnentene?

Gebyrinntektene til vann og avløp er underlagt strenge føringer av selvkostforskriften, forurensningsforskriften og forurensningsloven.

Forurensningslovens § 16-1 slår fast at gebyrinntektene ikke skal overstige kommunens «nødvendige kostnader» på vann- og avløpssektoren. Dette betyr at alle gebyrinntekter kun kan benyttes til å finansiere produksjon av vann- og avløpstjenester.