Handlingsplan for byrom i sentrum

Forslaget til kommunedelplan for Tromsø sentrum 2022–2034 beskriver behov for en handlingsplan for byrommene i sentrum. Planen skal gi en langsiktig og konkret plan for gjennomføring av oppgradering av byens felles uterom. Planen skal også konkretisere når og hvordan kommune og næringsliv skal samarbeide for å skape et mer attraktivt sentrum. Prosjektet skal forankres i kommuneplanens samfunnsdel om sosial, klima- og miljømessig og økonomisk bærekraft.

Handlingsplanen er utarbeidet som et ledd i utviklingen av Tromsø sentrum til byens viktigste møteplass. Byrommene skal tilrettelegges for alle med fokus på barn og unge. Tilretteleggingen skal bidra til et tryggere sentrum som gir økt bolyst, bedre folkehelsen og bidra til å utjevne levekårene i sentrum. Oppgraderingen skal også bidra til å nå kommunens nullvekstmål og tilpasse byrommene til et klima i endring.

Se beskrivelse av alle de omlag 40 byrommene i bunn av denne siden
Se dokumenter til politisk behandling av sak 0081/23 i kommunestyret 21. juni 2023

I handlingsplanen er 42 byrom og kaipromenaden gjennomgått og analysert med tanke på dagens innhold og bruk, hvilket potensiale de har for utvikling og hvilke hensyn som må tas ved utvikling av byrommene. Dette er presentert i faktaark som du finner som vedlegg til planen.

Oversiktskart av Tromsø sentrum som viser plasseringen til de mer enn 40 byrommene omtalt i Handlingsplan for byrom i Tromsø — Illustrasjonen viser de +40 byrommene som er omtalt i handlingsplan for byrom i sentrum.

Analysen har gitt grunnlag for en faglig, metodisk og etterprøvbar prioritering av byrommene etter følgende kriterier. Kriteriene er poenggitt 1-10 og vektet i prosent.

Gjennomførbarhet, 20 prosent
Berører mange, 15 prosent
Stort potensiale for forbedring, 10 prosent
Utålmodighet for oppgradering, 10 prosent
Utgjør et viktig ledd i byromsnettverket i byen, 20 prosent
«Lavthengende frukt» (forholdsvis stort utbytte i forhold til innsats) 10 prosent
Stedgitte kvaliteter, 15 prosent

Etter prioriteringsarbeidet er byrommene delt inn i prioriterte grupper i stedet for i prioritert rekkefølge for å kunne ha muligheten til å endre på rekkefølgen hvis nye hensyn og muligheter gjør det aktuelt.

Følgende byrom er prioritert i den høyest prioriterte gruppen:

Storgata (allerede igangsatt - les informasjon om prosjektet)
Stortorget
Strandtorget (lekeplass igangsatt - les informasjon om prosjektet)
Torghuken
Kongsparken
Muséeparken
Byrom ved Sørsjeteen
Erling Bangsunds plass
Fr. Nansens plass (skatepark igangsatt)
Prostneset park
Ingvald Jaklins plass

I gruppen av prioriterte byrom er det laget en mulighetsstudie for de fire byrommene i torgaksen fra Torghuken til Rådhusparken og et forprosjekt for Fr. Nansens plass. Dette gir et gjennomarbeidet grunnlag for videre prosjektering av byrommene.

I arbeidet med kaipromenaden er det kommet fram at kaipromenaden enkelt kan gjøres bilfri og at det ikke er behov for å gjennomføre en regulering for å sikre framkommelighet langs promenaden. Gjennom dialog kommer det klart fram at både Tromsø havn og grunneiere langs kaipromenaden er interessert i at promenaden gjennomføres. Det er behov for et designprogram og en helhetlig lysplan for kaipromenaden for å sikre en enkel gjennomgående felles utforming av kaipromenaden.

Prosjektet har sett på modeller for samarbeid med næringslivet for utvikling av byrom. Det er vanskelig å komme fram til en fast modell for et slikt samarbeid, men det er god vilje til å bidra. Tidlig involvering av næringslivet, god informasjon underveis og forutsigbarhet er viktig for et godt samarbeid. For tilordningsprinsipp er reguleringsplan en forutsetning.

I tillegg til handlingsprogrammet er det behov for å utarbeide en treplantingsplan og en helhetlig lysplan for sentrum.

En bredt sammensatt arbeidsgruppe fra kommunens administrasjon sammen med Tromsø sentrum AS, har arbeidet med de 42 byrommene og kaipromenaden i sentrum.

Gjennom en analyse er det sett på dagens situasjon, hvilke kvaliteter som er der i dag og hvilke muligheter som ligger i utviklingen av byrommene. Dette har gitt grunnlag for et forslag til prioritering der byrommene er prioritert i grupper og ikke rekkefølge 1-42.

For noen av byrommene som er prioritert i gruppe 1 er det utarbeidet en mulighetsstudie med kostnadsoverslag, noe som gir et mer gjennomarbeidet grunnlag å gå videre med.

Det er sett på hvordan næringsliv og kommune kan samarbeide om utvikling av byrommene, uten at det er konkludert med en modell for samarbeid.

For å øke bevisstheten om verdien av byrommene, er det satt opp en bymodellen i foajeen i rådhuset der du kan lese om byrommene på skjerm, samtidig som byrommene er markert i modellen.

Arbeidet med byrommene har vært godt mottatt i de fora det har vært presentert. Det er tydelig at oppgradering og utvikling av byrommene i sentrum er svært etterlengtet.

Visjonen er å opprettholde historiske sentrum som den sentrale arena for byliv i Tromsø.

Mål for prosjektet

Samfunnsmål

Flere folk i alle aldersgrupper bruker byrommene i Tromsø sentrum
Byen sentrale uterom blir attraktive og trygge
Oppgraderingen fører til bedre folkehelse og mindre ensomhet i sentrum bydel.
Økt bolyst i sentrum
Oppgraderingen bidrar til å nå nullvekstmålet.
Oppgraderingen tilpasser byrommet til et klima i endring.

Effektmål

Handlingsprogrammet bidrar til å skape et mer attraktivt sentrum ved å forbedre rekreasjonsområdene i sentrum, sikre et variert tilbud for alle med fokus på barn og unge, forberede sentrum for ekstremvær og gjøre det mer attraktivt å gå, sykle eller reise kollektivt.
Handlingsprogrammet skaper forutsigbarhet for framtidig planlegging, opparbeiding, forvaltning og drift for alle byrommene i planområdet for Tromsø sentrum.
Handlingsprogrammet identifiserer samarbeids- og finansieringsmodeller for oppgradering og utforsker tilordningsprinsipper knyttet til boligutvikling i sentrum.

Prioriterte byrom

For å kunne vurdere mulige løsninger for oppgradering, er det laget mulighetsstudie/ skisseprosjekt for noen av de prioriterte byrommene. Skisseprosjektene kan også brukes som innspill til nært forestående prosjekt i regi av Tromsø havn og andre utbyggere.

Torgaksen med Torghuken, Stortorget, Erling Bangsunds plass og Rådhusparken

For disse byrommene ble Norconsult AS engasjert for å utarbeide mulighetsstudie/ skisseprosjekt.

Gårdeiere, kommunen, arrangører og andre interessenter knyttet til hvert enkelt byrom, ble invitert til å gi innspill og bli orientert om arbeidet med byrommene. Innspillene ble oppsummert og lagt til grunn for utarbeidelsen av skisseprosjektet.

Norconsult AS har utarbeidet en analyse med tema identitet, bevegelse, hverdag, klima, infrastruktur, utsikten fra torgaksen mot sundet, sol- og skygge.

Grafisk skiss av bykjernen der Torgaksen fra Rådstua til Torghuken er markert som skraverte felter. — Torgaksen skal utvikles til et område hvor bylivet står i sentrum. Byromma, bygningene, gatene og de like elementene spiller på lag og utgjor til sammen en mangfoldig rekke av byrom.

For Byromsaksen har de foreslått et konsept der økt byliv er en overordnet målsetning. De har tatt utgangpunkt i Tromsø-sentrums 10-punktsplan for uterom (POR 2020) og lagt vekt på punktene Robust (tidløs, vintertilpasset og verdig), Raus (fleksibel, tilgjengelig, og mangfoldig) og Rå (upolert, røff og tøff).

Utsikten er bakveggen i Torgaksen og den viktigste identitesbæreren. Utsikten må derfor tilrettelegges, bevares og forsterkes gjennom tiltak som gjøres. Det er viktig at taxi-holdeplassen fjernes og at det ikke legges til rette for busstopp i selve aksen.

Skisseprosjektet viser en mulig løsning for hvordan byrommene i torgaksen kan utvikles. Den viser noen gode grep som ikke fører til store forandringer, men som vil gjøre torgaksen bedre egnet for byliv og styrke torgaksen som byens sentrale arena både til hverdag og fest. Skisseprosjektet er et godt utgangspunkt for videre prosess med byrommene i aksen.

Fridtjof Nansens plass

På Fridtjof Nansens plass skal Tromsøs nye store skatepark bygges i 2023- 24. For plassen skal det utarbeidet et forprosjekt som tar for seg hele parken og skaper en god balanse mellom den grønne parken og skateanlegget. Fontenen og positiv lyd fra rislende vann skaper et naturlig midtpunkt i den grønne parken. Vegetasjonen forsterkes og utsikten sikres. Det legges til rette for flere gode oppholdsplasser. Det lages en plan for lyssetting som ivaretar helheten, og samtidig sørger for riktig lys på skateanlegget.

Området under brua og Fr. Nansens plass sør for brua er regulert til gatetun. Dette vil bli en viktig passasje både til parken, Vervet og områdene nord for brua når disse står ferdig. I dag er dette et lite hyggelig område. Som oppfølging av handlingsplanen, er det bestilt et skisseprosjekt som skal se på mulighet for å gjøre dette området mer trivelig og inviterende.

Universiell utforming

Det er et bærende prinsipp at byrommene skal være tilgjengelig for alle. Det er viktig å designe byrommene i soner der det er intuitivt å finne fram. Prinsippet om naturlige ledelinjer skal gjelde. Det må finnes sitteplasser med ryggstø og armlener lett tilgjengelig.

Lekeplasser skal være inkluderende og fallunderlaget må være trillbart fram til lekeutstyret.

Vinterbruk

I den lange vintersesongen er det viktig at byrommene er attraktive og framkommelige. Gode ganglinjer må sikres, gjerne med snøsmelteanlegg. I den lange mørke perioden kan riktig bruk av lys bidra til å gjøre byrommene inviterende og opplevelsesrike. For å kunne utnytte lys som et virkemiddel til trygghet og attraksjon, er det viktig at lysene er avstemte og ikke opphever effekten av hverandre. Det er stort behov for en overordnet lysplan for sentrum som sørger for riktig lys på riktig sted. Det er samtidig viktig å legge til rette for opplevelse av nordlys og nattehimmel.

I de store grønne byrommene Museumsparken, Kongsparken og Skriverplassen, kan det legges til rette for tradisjonell vinterlek med aking, brett- og skikjøring. Lyssetting vil være viktig for denne bruken. Tromsø har normalt rik tilgang på snø om vinteren. Ren snø kan samles og utnyttes til lek der det er trygt, og det er plass til det. Brøytesnø fra gater er ofte forurenset og skitten. Den skal kun unntaksvis og midlertidig lagres i byrom. Parker og byrom er ikke deponisted for gatesnø.

Temaplaner

Gjennom arbeidet med byrommene i sentrum har det kommet tydelig fram at det er behov for både treplantingsplan og lysplan for sentrum for å få til gode byrom.

Treplantingsplan

Almelunden ved Tinghuset. — Tromsø trenger en egen plan for fornying og supplering av gatatrærne. Almelunden, som vist på bildet over, har noen av de flotteste bytrærne i sentrum.

Visjon fra forslag til sentrumsplan 2022: «Tromsø sentrum skal være en frodig grønn by der gatetrær har en naturlig plass i sentrumsbildet»

Bytrær er viktig både for trivsel, biologisk mangfold, vindskjerming og støvsamling. Bytrær er det viktigste virkemiddelet for at byen skal ha et grønt og frodig preg. For å oppnå gatenes blå-grønn-hvite faktor er trær en viktig bidragsyter.

Gjennom flere tiår er det fjernet flere trær enn det er plantet nye. Poplene som ble planete på 1980-tallet har flere steder vokst seg for store til plassen de står på og det er nødvendig å bytte de ut med et mer egnet treslag.

I forslag til sentrumsplan er det satt av soner til grønnstruktur der det skal plantes gatetrær. Det må utarbeides en veiledende plan som viser hvor det skal plantes bytrær og hvilken sort. Det kan være problem med å skaffe egnede bytrær til arktiske forhold. Det kan være nødvendig å sørge for produksjon av egnete treslag enten gjennom avtaler med produsenter eller i egenregi av Tromsø kommune.

Gatetrærne må sikres gode nok vokseforhold. Der det ikke er tilstrekkelig med vekstjord naturlig, må det etableres rotvennlig forsterkningslag.

Lysplan

Tromsø er vinterbyen som tiltrekker seg utallige turister som kommer hit for å oppleve det naturlige vinterlyset. Tromsø er byen der mørketida kalles fargetida. Tromsø er byen som mangler steder i sentrum der det er mulig å oppleve vinterlyset. Byen preges av en høst og vinterbelysning bestående av overbelyste gater og fasader der det er stor lyskonkurranse mellom de ulike lyskildene og der de mørke plassene derfor oppleves ekstra mørke på grunn av kontrasten mellom lys og mørke.

Byen og sentrum mangler en helhetlig lysplan som legger grunnlaget for en god og avstemt belysning i offentlige rom uavhengig av ulike byggeprosjekter. En plan som legger grunnlag for riktig lys på riktig sted og kan bidra til økt for trygghet og en god nattidentitet for sentrum der også hensynet til nordlyset og nattehimmelen er ivaretatt. En lysplan kan legge grunnlaget for en ekstra attraksjon til mørketidsbyen Tromsø.

I tillegg til dette vil en overordnet lysplan for sentrum bidra til å skape en helhet selv om belysningen er anlagt gjennom ulike prosjekter. Driften vil bli mer forutsigbar og enklere. Gjennom helhetlig og god styring av lyset ligger det til rette for sparing av energi.

Gjennom politisk sak 26/19 er belysningsplan for sentrum politisk bestilt, men ikke gjennomført. I forslag til sentrumsplan er belysningsstrategi en av de beskrevne følgeprosjektene.

Handlingsplan for byrom i sentrum