Sentrale planer og styringsdokumenter

Kort fortalt

  • Få tilgang til noen av kommunens mest sentrale planer, strategier, økonomirapporter og styringsdokumenter.
  • Her finner du blant annet kommuneplanens samfunnsdel (KPS) og kommuneplanens arealdel (KPA).

«Tromsø vil» er kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi 2020 – 2032 og ble vedtatt i kommunestyret juni 2020.

«Tromsø vil» definerer de overordnede, langsiktige målsetningene for tromsøsamfunnet og Tromsø kommune, og er en strategi for å nå disse målene. Hvordan vi kommer dit er beskrevet i Handlingsprogrammet, som du finner lengre ned på sida.

Det viktigste målet for Tromsø er bærekraftig samfunnsutvikling. Det innebærer at vi må finne balansen mellom sosial, klima- og miljømessig og økonomisk bærekraft. Kort oppsummert handler hovedmålene om:

  • Sosial bærekraft – det betyr at alle innbyggerne i kommunen er likeverdige, likestilt og har gode hverdagsliv.
  • Klima- og miljømessig bærekraft – det betyr at all utvikling skjer innenfor naturens tålegrense og med en stadig reduksjon av klimagassutslipp.
  • Økonomisk bærekraft – det betyr at verdiskapingen er kunnskapsdrevet, innenfor naturens tålegrense, og at velferdsutviklingen kommer hele samfunnet til gode.
  • En robust organisasjon – det betyr at kommunen er en attraktiv organisasjon og arbeidsgiver som utvikler og gjennomfører oppgavene sammen med innbyggerne for en hensiktsmessig forvaltning av kommunens ressurser

Kommuneplanen består av:

For å fungere som et styringsverktøy, er det viktig at kommuneplanens samfunnsdel bygger på en tydelig utfordringsbeskrivelse og har tydelige mål og delmål. Selv om samfunnsplanen har et tolvårsperspektiv, skal den også si noe om prioriteringer i valgperioden. I begynnelsen av en ny valgperiode, skal det nye kommunestyret derfor vurdere om det er behov for å endre på samfunnsplanen eller arealplanen. Drøfting av utfordringer for den langsiktige samfunnsutviklingen og vurdering av behov for å endre kommuneplanen utgjør kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven §10-1. Planstrategien skal også peke på hva kommunen må ta hensyn til i vår planlegging, og hvilke nasjonale og regionale føringer som gjelder.

Som en del av arbeidet med planstrategien ble i begynnelsen av 2024 avholdt flere verksteder med råd og politiske utvalg om innholdet i samfunnsplanen. Deltakerne ble blant annet spurt om hvorvidt samfunnsplanen og satsingene i handlingsprogrammet er i tråd med oppdatert kunnskap om Tromsøsamfunnet og de politiske ambisjonene for valgperioden 2024-2027.

Innspillene fra disse verkstedene er oppsummert i et eget dokument og kan leses her (se lenke til PDF). Innspillene ble tatt med i vurderingen av behovet for å justere kommunens gjeldende samfunnsplan «Tromsø vil». Disse viser at samfunnsplanens innhold fremdeles oppfattes som oppdatert og relevant, også sett opp mot nye nasjonale føringer. Det er derfor ikke behov for å endre på selve planen. Fakta om Tromsøsamfunnet som presenteres i kunnskapsgrunnlaget «Tromsø vet» og ønsket politisk retning for valgperioden tilsier likevel at det er behov for å rette ekstra fokus mot noen utvalgte områder de neste fire årene.  

Tromsø kommune har siden 2022 inkludert de fem satsingsområdene «unge først», «god folkehelse», «riktig bolig», «i front på klimanøytral utvikling» og «attraktiv for etableringer» inn i handlingsprogrammet.

I sak 94/24 i kommunestyremøte 19. juni ble det vedtatt en mindre justering av disse områdene. For valgperioden 2024-2027 vil områdene nå kalles fokusområder og være

  • «Sikre gode oppvekstsvilkår»
  • «Folkehelse og fremtidens velferdstjenester»
  • «Riktig bolig og fysisk utforming»
  • «Sosialt rettferdig og miljøvennlig klimaomstilling»
  • «Samfunnssikkerhet, næringsutvikling og samarbeid i Arktisk»

Planstrategien tar også stilling til om kommuneplanens arealdel må oppdateres. Kommunens gjeldende arealplan er imidlertid allerede under revisjon, og det er forventet at et nytt planforslag vil komme i løpet av 2025. Revisjonen innebærer blant annet en gjennomgang av arealdisponering sett opp mot nullvekstmålet og ny kunnskap om klimagassutslipp, klimatilpasning og naturvern, samt arealbehovet i henhold til nye befolkningsprognoser.

Under finner du en beskrivelse av fokusområdene for perioden 2024-2027.

Sikre gode oppvekstsvilkår

Illustrasjon av barn (sikre gode oppvekstvilkår).

Vi ønsker å sikre gode oppvekstsvilkår ved å se skole- og oppvekstsektoren i sammenheng med samfunnet generelt. Mange unge opplever ensomhet og manglende tilhørighet, noe som kan føre til skolevegring og senere utfordringer i voksenlivet. Sosiale forskjeller og lav inntekt kan gå i arv, og øker risikoen for avbrutt skolegang og helseproblemer senere i livet. For å motvirke dette må vi jobbe med inkludering og forebygging på flere nivåer. Vi vil senke terskelen for deltakelse i fritids-, kultur- og idrettsaktiviteter, og sørge for koordinerte tjenestetilbud til familier som trenger det.

Tiltak som hindrer sosiale forskjeller i å gå i arv, er en investering i folkehelsen, noe som igjen kan redusere behovet for helsetjenester. Tromsø kommune har en lang tradisjon for ungdomsmedvirkning, og at Tromsø blir Europeisk ungdomshovedstad (EYC) i 2026, er en anerkjennelse av dette. EYC 2026 vil gi flere muligheter til å utvikle medvirkningsprosesser og støtte det som skaper trivsel i nord.

Folkehelse og fremtidens velferdstjenester

Illustrasjon av eldre (Folkehelse og fremtidens velferdstjenester).

Folkehelse handler om hvordan innbyggerne har det. Tiltak som gode gang- og sykkelstier, kulturarrangementer og sunne matvaner bidrar til trivsel og livsglede. Oversikten over folkehelse fra 2023 (PDF) gir et godt utgangspunkt for kommunens arbeid på dette området, og som må ses i sammenheng med utfordringene i helsesektoren. Dette handler økende behov for tjenester, bemanningsproblemer og psykiske helseplager.

Forebyggende folkehelsearbeid er viktig for å redusere sykdom og plager. Sosiale nettverk minsker risikoen for ensomhet, og forebyggende helsetjenester som frisklivssentralen er viktige. Vi må tenke «folkehelse i alt vi gjør», fra barnehage og skole til arealplanlegging og bygg.

Utfordringer knyttet til drift og bemanning er ikke unike for Tromsø. Fremtidens helsetjenester vil kreve endringer, inkludert ny oppgavedeling i helsesektoren og bruk av ny velferdsteknologi.

Bolig og fysisk utforming

Illustrasjon: Bygninger i Tromsø (Bolig og fysisk utforming).

Kommunens boligstrategi peker ut strategiske innsatsområder for bedre samordning av bo-relaterte tjenester, og flere tilpassede kommunalt disponerte boliger. God fysisk utforming er viktig for sosial bærekraft og tilgjengelighet for alle. Å inkludere brukere i medvirkningsprosesser gir eierskap og tilhørighet til bygde omgivelser. Sosiale møteplasser som inviterer til fellesskap, er også viktige fra et folkehelseperspektiv.

Sosialt rettferdig og miljøvennlig klimaomstilling 

Illustrasjon av glasskule med Tromsø by i Sosialt rettferdig og miljøvennlig klimaomstilling).

Tromsø kommune skal bli et lavutslippssamfunn i tråd med nasjonale klimaforpliktelser. Dette krever omfattende endringer og vil koste, og det er viktig at godene fra det grønne skiftet fordeles rettferdig. Vi vil blant annet jobbe for støtteordninger som Fremtids- og næringsfondet, og bedre kollektivtransport (tenktromso.no). Det er også viktig å synliggjøre målkonflikter i arbeidet med bærekraft.

Samfunnssikkerhet, nærings-utvikling og samarbeid i Arktis

Illustrasjon: Tromsø by og nordlys (Samfunnssikkerhet, nærings-utvikling og samarbeid i Arktis).

Tromsø skal være et attraktivt sted for alle arbeidstakere. Geopolitiske spenninger og globale hendelser påvirker samfunnssikkerhet og samarbeid i Arktis. Dette vil påvirke rammebetingelser for kommunens utvikling, blant annet nye arbeidsplasser innen samfunnssikkerhet og beredskap, forskning på nordområdene og klimatilpasning. Tromsø må være med å bestemme hvilken rolle vi skal ta i møte med det disse utfordringene, og legge til rette for et mangfold av arbeidsplasser.

Hva er Tromsø vet?

Kunnskapsgrunnlaget «Tromsø vet» er et overordnet faktagrunnlag for Tromsø kommunes planstrategi og planarbeid for perioden 2024-2027.

Hensikten med kunnskapsgrunnlaget er å legge til rette for en kunnskapsbasert styring og utvikling av kommunen.

«Tromsø vet» omtaler ikke alle områder av kommunen, men trekker frem relevante samfunnsmessige utviklingstrekk og utfordringer som:

  • Hva er våre fortrinn og hvor har vi utfordringer?
  • Hvilke utviklingstrekk vil påvirke oss i årene som kommer?
  • Hvilke samfunnsproblem må settes på dagsordenen, og;
  • Hvilke strategier trenger vi for å løse dem?

Kunnskapsgrunnlaget skal ikke løse utfordringer eller problemer, men sammenfatte kunnskap.

Det er tatt utgangspunkt i de tre bærekraftsdimensjonene sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft for å strukturere og prioritere temaer. I tillegg er det egne kapitler om globale forhold, befolkningsutvikling og om kommunen som organisasjon.

Last ned og les «Tromsø vet»

Bærekraftskartlegging

I 2021 gjennomførte kommunen en bærekraftkartlegging etter metode og modell utviklet av FN-programmet United for Smart Sustainable Cities (U4SSC). Rapporten er derfor skrevet på engelsk.

Kartleggingen består av omkring 100 indikatorer fordelt på om lag 20 kategorier innenfor økonomisk, sosial og klima- og miljømessig bærekraft.:

Last ned og les bærekraftsundersøkelsen fra 2022.

Handlingsprogrammet (tidligere kalt handlings- og økonomiplanen) er kommunens budsjett for det kommende året, økonomiplan for de tre påfølgende årene, målene kommunen skal arbeide mot de neste fire årene og strategiene for å nå dem.

Programmet er en sentral del av Tromsø kommunes virksomhetsstyring og et viktig politisk styringsinstrument. Det byggerpå den langsiktige strategien definert gjennom kommuneplanens samfunnsdel (se over).

Ønsker du tilgang til tidligere handlingsprogram eller budsjetter?
Send oss en e-post.

I levekårsrapporten fra 2023 presenteres oppdaterte data for tromsøsamfunnet om blant annet:

  • flyttemønster
  • inntekt
  • gjeld
  • utdanning
  • sosiale og helsemessige forhold
  • valgdeltakelse

Spesialbestilte registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) presenteres for 36 levekårssoner. Kommunen har levert levekårsrapportert både i 2012 og 2019, noe som gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

Lest ned og les «Levekår i Tromsø – geografisk fordeling – rapport nr. 3 – Kunnskapsgrunnlag 2023

Vil du se årsregnskapet for et tidligere år? Ta kontakt med oss, så får du dokumentet tilsendt.

Ønsker du tilgang til tidligere økonomirapporter utover de som er listet opp her? Send oss en e-post.

I tillegg til årsregnskapet, rapporterer administrasjonen status på økonomien to ganger i året til kommunestyret. I rapporten er det også en prognose for årsresultat og en beskrivelse av eventuelle justeringer.

2024

2023

2022

2021

Kommunen har planer på ulike nivåer fordelt på mange forskjellige fagområder. Vi kan ikke publisere alle på nettsidene. Vet du om en plan eller strategi du ønsker å lese, kan du ta kontakt og få dokumentene tilsendt.

Send en e-post til vårt postmottak.