Tromsø skal bli klimanøytral innen 2030

I EU-programmet EU Mission: Climate-Neutral and Smart Cities er det en forutsetning at framtidens løsninger skal utvikles i tett samarbeid med innbyggere, lokalt næringsliv, forskning og andre offentlige aktører og være behovsdrevet og bærekraftige.

Å bli en klimanøytral by er ikke et spørsmål om vi skal eller ikke, men et spørsmål om hvordan og når. Århundrets største samfunnsutfordring er formidabel, men representerer en unik mulighet til å skape vår egen fremtid, og det gode liv for folk og samfunn. Vi må tenke nytt, og bygge nytt. Sammen. 

I nord opplever vi klimaendringene dobbelt så raskt som andre steder i verden. Golfstrømmen blir varmere og beveger seg raskere, været blir voldsommere og nedsmeltingen av ismassene som balanserer klimaet skjer i rekordfart.  

Klimaendringene kan på sikt bli en reell trussel for våre videre liv i nord. Vi kan ikke passivt vente på at det skjer og håpe på løsninger utviklet andre steder i verden. Som Arktisk hovedstad får vi muligheten til å vise vei.  

Søknaden i sin orginale form
Søknad i kortversjon på norsk.

Klimagasser er en viktig del av økosystemet, men svært uheldig for mennesker, natur og miljø, når utslippene overgår det naturen selv klarer å ta opp.  

Tromsø kommune sitt mål er å ha nullutslipp innen 2030. Det naturen ikke klarer å ta opp, skal vi hjelpe til med å fjerne. 

Byene er de største bidragsytere til klimautslipp. Klimanøytralitet i våre strøk krever helt andre løsninger enn å bli klimanøytral i hjertet av Europa. Derfor er det viktig at vi kartlegger hva utslippssituasjonen er i dag, og bestemmer oss for hvilke tiltak vi må gjøre for å bli klimanøytral innen 2030.  

Arbeidet vil berøre oss alle; næringslivet, organisasjoner, skoler og det offentlige. Vi må definerer våre behov og utvikler løsninger tilpasset vårt klima og våre livsbetingelser. 

Med hånda på rattet kan vi skape muligheter istedenfor begrensninger, og bolyst istedenfor avfolking. Ved å være et hestehode foran fremtidens krav og restriksjoner kan vi legge våre egne premisser for vekst fremfor å bli fortalt hva vi skal gjøre. 

Samfunnsoppdraget er å rigge oss slik at fremtiden bli bærekraftig. 

Mange av løsningene som kreves må bygges, og mange av spørsmålene vi alle sitter med, vet vi ikke svarene på. Ennå. 

Vi vet med sikkerhet at vi må redusere skadelige utslipp. Hvert eneste tonn vi slipper ut er negativt for natur, menneske og klima. Sporene vi skal sette må være utslippsfrie. 

Vi må skifte fokus om de kommende samfunnsendringene fra påbud og forbud til muligheter og skaperkraft. Vi må vise kløkt og vilje til å videreutvikle offentlig sektor, industri, transport, reiseliv og våre maritime næringer.  

Vi må bry oss – alle sammen. For der folk møtes skjer det noe. Vi skal idémyldre, utforske, lære, teste og prøve om igjen. Slik kan vi skape et klimanøytralt samfunn bygget for og med byens innbyggere. 

I januar leverte Tromsø kommune en søknad til EU om å bli én av 100 klimanøytrale og smarte byer, i konkurranse med 377 byer, hvorav syv norske byer.  

I april vet vi om Tromsø blir valgt.  

Å bli en av 100 byer gir oss en rakettstart på arbeidet, fordi vi får tilgang til midler, nettverk, kunnskap og samarbeid med de andre 100 byene som ønsker å vise vei.  

Hva skjer hvis vi ikke blir valgt? Da fortsetter vi arbeidet. Fordi Tromsø kommune og mange av de store bedriftene og institusjonene allerede har forpliktet seg til et samarbeid for å skape en klimanøytral fremtid basert på helt nye og bedre løsninger. 

Et partnerskap befestes med et «Memoranum of Understanding» (MoU), som er en type avtale mellom to eller flere parter. Den uttrykker en felles vilje mellom partene, og trekker opp en tiltenkt felles handlingsplan. Partenes signatur bekrefter en moralsk fremfor en juridisk forpliktelse.  

Kontakt Kirsti Methi for mer informasjon om å bli partner.