Broen over Drina

Anna skriver:

Romanen «Broen over Drina» av den anerkjente jugoslaviske forfatteren Ivo Andrić, vinneren av Nobelprisen i litteratur i 1961, handler om en ekte steinbro i byen Višegrad (Bosnia-Hercegovina), bygget på 1500-tallet under det osmanske riket.

Denne broen blir mer enn bare en arkitektonisk struktur, men også et symbol på forbindelsen mellom tider og kulturer, et stille vitne til fire århundrer med historie. Gjennom livene til Višegrads innbyggere – muslimer, kristne, jøder og romfolk – avslører forfatteren sammenvevingen av østlige og vestlige tradisjoner, påvirkningen av historiske katastrofer på vanlige menneskers liv. Man leser om kollisjonen mellom ideologier og religioner, og ikke minst om evige menneskelige verdier - kjærlighet, lojalitet, ære, livets vanskelige valg.

Hva finner du i denne romanen? Først og fremst et bredt historisk panorama: Fra Det osmanske rikets fremvekst til utbruddet av første verdenskrig. Det er mange legender og myter i boka: Lokale tradisjoner er vevd inn i fortellingens stoff og skaper en unik atmosfære.

Boka er skrevet med dyp psykologisk innsikt. Lesere vil møte på levende karakterer med deres lidenskaper, tvil og handlinger. Det er mange filosofiske refleksjoner over tid, skjebne og minne.

Hvorfor bør du lese den? Dette er først og fremst en klassiker innen verdenslitteraturen, anerkjent over hele verden. Den kan stilles i samme klasse som romanen til Leo Tolstoj, Tomas Mann og Gabriel García Márquez.

Boken hjelper deg å forstå den kulturelle og historiske arven på Balkan – en region der forskjellige sivilisasjoner flettes sammen.

Boka kan vise hvor viktig det er å vise medfølelse og respekt for andre tradisjoner og trosretninger.

Broen over Drina er oversatt til norsk av Waldemar Brøgger.

Hvite netter

Anne skriver:

Hvis du vil lese Dostojevskij, men ikke vil starte med de lange, kan du f.eks. begynne med Hvite netter som bare er på 110 sider. Men vit at den er annerledes enn Dostojevskij sine andre verker, så gå gjerne videre med de andre etterpå (f.eks. Forbrytelse og straff. Hvite netter er lyrisk og drømmende. Den er en av verdenshistoriens store kjærlighetsromaner. 

Boka er skrevet tidlig i Dostojevskij sin karriere, i 1848. Den kalles noen ganger en kort roman, og noen ganger en lang novelle. Den er en studie i ubesvart kjærlighet. Hovedpersonen er ensom, en drømmer som vi følger fire netter på vandring i de hvite nettene midt på sommeren i St. Petersburg. 

Undertittelen på noen utgaver er En sentimental roman (Fra en drømmers erindringer).Hvite netter trender på TikTok og sosiale medier. Vi har både den norske, russiske og engelske utgaven. 

Hvite netter er oversatt til norsk av Geir Kjetsaa.

Morsmelk

Anja skriver:

Hvor mange latviske forfattere har du lest? Hvis du i likhet med meg kommer på forsvinnende få, kan du bøte på det umiddelbart med denne fantastiske romanen. Morsmelk handler om en mor og en datter. Moren er fertilitetslege i sovjetrepublikken Latvia; sylskarp og nyskapende, og med minner om livet i et fritt land. Datteren er på sin side født inn i sovjetstyret og sliter med å forstå raseriet og avmaktsfølelsen som etter hvert gjør moren syk.   

Språket er nøkternt, tidvis morsomt, og blikket sylskarpt. Mor og datter veksler på å være fortellere, og overgangene er ikke alltid tydelige. På glimrende vis skildres ikke bare det turbulente forholdet mellom dem, men også Latvias sovjetiske historie og konsekvensene av et underkuende regime. Ikstena rekker innom spørsmål om makt og avmakt, kjærlighet, frihet og familiebånd på knappe 200 sider; smått magisk, spør du meg. Et av årets høydepunkter da jeg leste den i 2023!  

Morsmelk er oversatt til norsk av Snorre Karkkonnen Svensson.

Den ungarske nasjonens sikkerhet

Når sommerfuglsamleren Bandi blir kontaktet av den forsofne forfatteren med skrivesperre, Lázló Et-eller-annet, blir det starten på et skjørt vennskap. Både professoren og forfatteren strever hver på sin kant med eksistensielle plager knyttet til sine gjerninger, og finner en tone til tross for forfatterens pjuskete fremtoning med flass og det hele. 

Med eviglange setninger, (bare avbrutt av enkelte fraser uthevd og satt i fet skrift) og detaljerte utlegninger, om sommerfuglenes fire faser, om naturens evinnelige streben framover (men mot hva?), om den fyren med «eventyrnavnet Gud», om forfatterens «skandaløst glorete, lyseblå, sprøytestøpte kinesiske gummitøfler», ja om egentlig alt mellom himmel og jord, sitter vi altså igjen med den sjeldne rariteten av en bok om «Den ungarske nasjonens sikkerhet». 

I takt med den famlende bromancen i emning, går denne historien forsiktig fram, og til slutt fester den seg som en bok av den høythengende Lázló Et-eller-annet som undertegnede faktisk ble sjeldent glad i. Her er det plass til både skuffede storslåtte visjoner, (skandaløst glorete) lyseblå, sprøytestøpte gummitøfler og ekte vennskap og kjærlighet til enhver liten larve på jorda.  

Den ungarske nasjonens sikkerhet er oversatt til norsk av Ove Lund.