


Så den store fuglen ikke tar deg
Anja stiller seg undrende til sin anbefaling, som høres helt spinnvill ut : Hvordan ville verden sett ut dersom menneskeheten sto i fare for å dø ut? Dette er ett av spørsmålene som opptar forfatteren av denne flerstemte, grenseløse og originale romanen. Boka består av mange korte fortellinger med ulike karakterer og perspektiver – ja, de er til og med satt til ulike tider. Vi møter kvinner som tar vare på masse barn; noen litt perifere figurer som kalles mødre; personer oppfostret som ‘våkere’; det som er en ny avart av mennesket (?) Og ja: (?) er kanskje den beste beskrivelsen av meg under lesinga – og det liker jeg! Etter hvert blir trådene som binder det hele sammen tydeligere, men svarene man får kan fort lede en inn i enda større, eksistensielle spørsmål. Kawakamis lette, vandrende og nesten litt likegyldige tone passer perfekt til denne rare og smått foruroligende boka. Her er det bare å lese og spekulere!
Nominert til den internasjonale Bookerprisen i 2025: vi har den også på engelsk

Haiku!
Øysten slår et slag for den japanske haikuen, som du kan bli kjent med i flere samlinger vi har her på biblioteket:
Haiku er opprinnelig en japansk kort-dikt-form som etterhvert har spredt seg til allverdens språk. Japansk haiku skrives på ei linje. Vesterlandsk haiku på tre korte linjer. Haiku er et "snapshot"av natur / virkelighet, sprunget ut av zen-buddhistisk livsfølelse. Haiku peker mot en eksistensialistisk "slikhet". Slik er det, det trengs ingen ytterligere forklaring. Og er det noe vi kan trenge i vår digitale,teknoinfiserte tidsalder er det slike sterke "snapshots" som påminner oss om den virkelige verdens verdi. Der det usagte er det viktigste.
Et av de mest kjente tradisjonelle japanske haiku går slik:
Gammel dam
frosken hopper
plask !
En nyere versjon kan f.eks. gå sånn:
Gammel dame
frosken hopper
vræl !

Hell screen
Anna trekker frem en Japans største forfattere gjennom tidene i sin anbefaling:
Ryūnosuke Akutagawa (1892-1927) var en japansk forfatter av lyrikk, essays og rundt 150 noveller. Den mest prestisjetunge litterære prisen i Japan er oppkalt etter ham.
Ryūnosuke Akutagawa ble inspirert av Nikolai Gogol, Anton Tsjekov og Émile Zola. Hans forfatterskap inspirerte mange science fiction-forfattere, som for eksempel Boris Strugatskij, Stanislaw Lem og Philip Dick.
Hvis du liker å lese manga - japanske tegneserier --, men enda ikke har funnet en inngangsdør til skjønnlitteraturen, kan novellene til Ryūnosuke Akutagawa være til stor hjelp. De er forholdvis korte, men holder på oppmerksomheten dinhele tiden. Skrivestilen er elegant, presis og intellektuell. Mange av hans historier kombinerer det groteske og det absurde. Det er vanskelig å glemme de bildene som blir skapt i hodet når man leser Akutagawas verker.
Flere av Akutagawas noveller er filmatisert, blant annet Rashomon (1950), regissert av Akira Kurosawa, og Portrait of Hell (1969), regissert av Shiro Toyoda.

Strange Tales from a Chinese Studio
Tony vil anbefale Pu Songlings Strange Tales from a Chinese Studios: Et såkalt overflødighetshorn av en eventyrsamling som inneholder alt fra det rare til det rett ut bisarre. En fyr oppdager at han har et bittelite menneske -- en såkalt homonculus -- inne i seg, en annen fyr vender hjem for å overvære sin egen begravelse og en haug med mennesker blir utsatt for uforklarlige fenomener og skapninger. Horror, humor og det Unheimliche blandes på overraskende og omstyrtende måter; her nytter det ikke å komme med tradisjonelle psykologisk-rasjonelle lesebriller. En fryd å bla i, denne boka!