Metamorfoser

Anja skriver:

Hvilken villfaren bibliotekar er det som kommer drassende med Ovid i denne krimhøytiden? Vel, tar du en nærmere titt på denne skattkista av ei bok, vil du fort oppdage at hevnlyst, mord og tragiske skjebner lurer på omtrent hver side. Ta Kefalos, for eksempel; den luringen. Er han så uvillig i forholdet til gudinnen Aurora som han påstår, han som nevner navnet hennes ved den minste anledning? Og er det virkelig en tragisk ulykke når spydet hans tar livet av hustruen Prokris? En upålitelig forteller er som kjent et ypperlig innslag i enhver spennende historie. Eller stakkars Arakhne, den fabelaktige veversken som er så god at hun overgår til og med Minerva. Hvilken grusom skjebne venter henne når gudinnens stolthet knuses og sinnet koker? Og så har vi kong Midas, da, som kanskje bare var kriminelt dum da han ba om at alt han tok på skulle bli til gull.

Metamorfoser er et av verdenshistoriens mest kjente verk, og det er ikke uten grunn; her er et vell av gode og tankevekkende historier - noen ukjente, og noen du garantert har hørt før. Du kan fint lese et par av dem og så legge den fra deg, perfekt når det mases om quiz, skitur og lammelår (eller hva annet som måtte forstyrre leseflyten). I 2024 fikk vi endelig en fullstendig oversettelse på norsk. Så kriminelt god var den, at Thea Selliaas Thorsen vant Kritikerprisen for beste oversettelse.  

Professor Andersens natt

Tony skriver:

Jada, denne «krimromanen» fra Solstads hånd er vel strengt tatt en juleroman (ikke skyt meg), men jeg velger å tipse om den allikevel, den er jo så god. UANSETT, Professor Andersen blir muligens vitne til et drap på selveste julaften, han mener i hvert fall ganske bestemt at han ser en ung mann kvele en ung kvinne i naboleiligheten i det han selv står og funderer på hvorfor Jesusbarnet automatisk blir til Basusjernet når han prøver å si det høyt, men i typisk Solstad-ånd får ikke denne opplevelsen nevneverdige konsekvenser, Professor Andersen går i hver fall ikke til politiet, ei heller forteller han noe til sin beste venn, Bernt, nei, han fortsetter livet omtrent som før samtidig som han gjør seg sine refleksjoner om hva det sier om den verdenen han lever i når en mann som ham selv ikke blir rystet i møte med selve ur-forbrytelsen. En slags eksistensiell krimfortelling der det dødsfallet som virkelig betyr noe er Guds, og der det egentlige «offeret» er samfunnet og den vestlige tradisjonen i all sin rådville kontinuitetsbruddaktighet.

Byttedyr

Regine skriver:

Skal du på telttur i påska? Da er det mulig at du revurderer etter å ha lest denne. Det burde nok karakterene i denne boka gjort, for dem gikk det ikke så bra med. Vi følger en gjeng unge og uerfarne turgåere som har bestemt seg for å ta seg en tur i det snødekte islandske høylandet, en spontan avgjørelse etter noen glass med vin, for så å bli meld savnet. En leteaksjon blir satt i gang for å finne dem, deriblant kona til politisjefen er involvert, og det er noe som ikke stemmer med måten disse menneskene tilslutt blir funnet på. For så uerfarne som de var, så var de ikke så lite oppvakte at de gikk ut i snøen nesten uten klær på. Så hva kan ha skjedd her? Mens dette foregår, så følger vi en mann som nettopp har begynt å jobbe på en radarstasjon. Han har ikke bare kommet hit for å jobbe, men også finne ut om en rosa barnesko som ble funnet i det gamle barndomshjemmet sitt. 

Kapitlene veksler mellom leteaksjonen, turgåerne og radarstasjonene mens vinterlandskapet konstruerer mystiske skikkelser i natten. Yrsa Sigurðardóttir bruker i kjent stil overnaturlige elementer i bøkene sine og vi slipper ikke unna i denne heller. Denne er perfekt for de av dere som liker hint av grøss og gru, men som også er glad i en god krim.