"Jeg heter Kirsten, og da jeg var 14 år, bestemte jeg meg for å ta livet av en mann." Slik starter Bjørn Rasmussens nyeste bok, med undertittelen “Hestejenteroman.” Og visst er det hestejenter her: Kirsten selv, som bor på rideskole og fører ordet i boka, Vepsen, hvis pappa har for dårlig råd til at hun kan få egen hest, og Karina og Anita, som i løpet av boka lager krise i gruppa over krangelen om hvem som skal eie Don Juan («en spenstig skimmel som svevde et sted mellom ponni og hest»).

Sammen er de selverklærte Spice Girls minus en, men det skal sies at innvidde i filmens verden fort kan falle i tanker om popkulturfenomenet Mean Girls i løpet av lesinga. En ren komedie er «Kirstens hevn» derimot ikke (selv om den er morsom også!); for Kirstens plan om å drepe sin demon av en stefar, Steen, står hun urokkelig ved. Spørsmålet er: hva har egentlig stefaren gjort som gjør ham fortjent til en av de gruelige scenariene Kirsten skisserer i dagboka si?

Dette er en mørk og viltvoksende roman om vennskap, tenåringsjenter, sex, hat og kjærlighet - ja, og så hester, da. Den holder på en ulmende spenning hele veien gjennom, og har til og med en liten tvist på slutten. Friskt og godt oversatt av Kyrre Andreassen.

Den amerikanske litteraturkritikeren og forfatteren Becca Rothfield har med denne essaysamlingen skrevet en hylles til overfloden. Gjennom 12 tekster er hun innom en besnærende sammensetning av trender og medier. I et tidlig essay ser hun på minimalismebølgen som har skyllet over hele den vestlige verden og slukt våre ting, men kanskje noe mer enn det også (Marie Kondo er en av de som får gjennomgå); i et annet skriver hun om venting; i «Murder on the Installment Plan» går hun inn i den nyere tids overflod av seriemordere på skjermen og grunner over den tilsynelatende bunnløse etterspørselen etter denne typen underholdning.

«All things are too small» er en livlig og rikholdig essaysamling som rett og slett er vanskelig å beskrive i korte drag – og sånn sett er den jo fint i tråd med seg selv.

I skrivende stund er snøen i ferd med å forsvinne her i denna byen, det ser i hvert fall sånn ut fra vindusplassen der jeg sitter, men jeg finner en slags mager trøst i Sverker Sörlins ferske bok, Snø – En historie, som handler om nettopp, du gjettet riktig, snø, og hvilken plass snøen har hatt i menneskeverdenen fra gammelt av og til i dag. Du lurer sikkert ofte på hva de gamle grekerne tenkte om fenomenet snø, om de i det hele tatt tenkte om fenomenet snø, eller på hvordan det står til med snømengdene i dag kontra for et par hundre år siden, eller på noe helt annet som har med snø å gjøre, og da er denne boka midt i blinken for deg, full av kunnskap, anekdoter og elegante formuleringer, som den jo er. Løp og lån nå som du har muligheten til det uten å måtte ta frem snøfreseren først, er vårt tips.

Det er ikke ofte vi får oversatt litteratur fra Elfenbenskysten, så gleden var stor da vi åpnet en av de utallige eskene med nye bøker som ankommer biblioteket hver uke, og fant denne lille perlen fra Camino forlag, et forlag som betyr voldsomt mye for vårt møte med de delene av verden vi ikke så ofte møter i norsk språkdrakt. Betalt for å stå gjør nedslag i tre perioder i nyere fransk historie, 1960-1980, 1990-tallet og 2000-tallet, og vi møter forskjellige papirløse innvandrere fra nettopp Elfenbenskysten, papirløse innvandrere som alle får seg jobb som vektere, og som, gjennom dette yrket, får betalt for å stå og observere menneskene rundt dem. Satirisk postkolonialisme har enkelte kalt den, mens andre har trukket frem den eksperimentelle stilen, og det sprudlende språket. Vi gleder oss i hvert fall voldsomt til å lese, og det håper vi du gjør også.