Voksbarnet 

Olga Ravn har de siste årene markert seg som en av de mer spennende nordiske forfatterne i den spekulative tradisjonen, og årets bok på norsk gjør lite for å rokke ved dette. Romanen tar utgangspunkt i hekseprosessene i Danmark på 1600-tallet, og forteller historien om en dansk adelskvinne som blir nødt til å bryte opp og starte et nytt liv når hun blir beskyldt for hekseri grunnet et magisk voksbarn hun har laget, og det spesielle med denne boka er at det er dette magiske voksbarnet som fører ordet, noe som igjen gir Ravn friheten til å bevege seg fritt i tid og rom. Spennende saker, altså, og så må vi ikke glemme å nevne at boka er oversatt av Inger Bråtveit.  

Melankolien 

Når Mircea Cărtărescu skal beskrive følelsen en femtenåring får når han ser ei fin dame på gata skriver han ikke at gutten ser ei fin dame på gata, nei, da skriver han: Midt i denne labyrinten av ruiner befant det seg fra nå av, lik et agn for sinnet hans som nå sultet etter sannhet, en levende jente, et levende dyr med fine volumer i rom og tid som viste en ypperste intelligens, ikke som en skaper eller en demiurg, men som en illuminert som en gang plutselig ville ha hatt en overraskende visjon av lykke, og flere argumenter burde du ikke trenge for å plukke med deg denne samlingen med fortellinger fra Romanias største (og mest ensomme) nålevende forfatter. Glimrende oversatt av Steinar Lone.  

Forblindelsen 

En gammel klassiker som handler om det gamle klassikere gjerne gjør: en litteraturelskende akademiker som isolerer seg i sitt bibliotek, der han forbanner massen og samtidens pjatt helt til han en dag mener å oppdage at husholdersken setter bøkene like høyt som ham selv. De ender selvfølgelig opp med å gifte seg, og det går (like selvfølgelig) rett vest når det viser seg at den nye kona både vil snakke med professoren når de spiser sine måltider, og ha sine egne rom, og dette er bare begynnelsen på en undergangsfortelling av de sjeldne. Boka er oversatt av Niels Magnus Bugge.