En dag skal vi dø. Alle andre dager skal vi leve. 
Disse ordene kommer fra forfatteren Per Olov Enquist, og blir en slags rød tråd i Elisabeth Thorsens bok. Hun er prest, og har gjennom sitt virke møtt både mennesker som selv skal dø, og mennesker som har opplevd å miste noen nære. Hvordan forholder man seg til det? Har man et språk for å forstå og prosessere det? 

Gjennom bruk av litteratur og poesi, musikk, filosofi og teologi viser Thorsen egne tanker og erfaringer rundt døden. Hun forteller konkrete historier om et menneske hun har fulgt i livets siste tid, og om sitt personlige tap av broren som barn. Målet er å gi leseren inspirasjon til å utvikle sitt eget språk om slike opplevelser – for å kunne søke fortrolighet med at sorgen og døden er en viktig del av livet.  

Jannicke Øien har skrevet et kjærlighetsbrev til villmarka. I sin jobb som sykepleier på akutten kom hun ofte ansikt til ansikt med mennesker som brått hadde fått livet sitt snudd på hodet. Mange av dem angret på at de ikke hadde fått gjort ting de hadde tenkt at de skulle gjøre en eller annen gang. Det ble inspirasjonen for å gjøre det hun aller helst ville: leve ute, og oppleve den storslagne naturen som finnes på planeten.

En bok som kanskje kan inspirere til å være mer i naturen - og ikke minst, å leve ut sine drømmer mens man har helse til å gjøre det.

Hvordan er det å være blant de som hjelper mennesker som er på flukt? 
I denne boka forteller Rune Steen hjelpernes historie. Over hele Europa finnes det tusenvis av mennesker som vier deler av livet sitt til å hjelpe andre. Men det er ikke uten personlig risiko: mange opplever å bli trakassert og straffeforfulgt.  

Gjennom 13 kapitler tar Steen utgangspunkt i situasjoner fra ulike land, som for eksempel Polen, Hellas, England og Danmark.  

 
“I dag er det ofte vanskelig å være en solidaritetsarbeider uten å risikere å bli behandlet som en solidaritetsforbryter.”

Mellom piggtråd og åpent hav, s. 10

“The ducks swam through the drawing room window.” 
Slik starter romanen fra 1954, av forfatteren som avisa The Independent kaller “the best English novelist you’ve never heard of.” Man vet med andre ord helt fra starten at alt ikke er som det skal være i den lille landsbyen hvor Willoweed-familien bor. Landsbyen oversvømmes, og etterpå inntreffer en rekke uhyggelige hendelser; folk tar livet av seg, en kvinne løper skrikende rundt i gata og en mann roper skrekkslagent fra senga si om at monstre spiser ham.  

Til tross for disse litt skumle og morbide hendelsene, er karakterene i Willoweed-familien både sjarmerende og underholdende å lese om. Comyns kombinerer det tragiske, komiske og ubehagelige til noe helt unikt.