I Tallboy møter vi T, som jobber som miljøterapeut på et psykiatrisk sykehus likt et psykiatrisk sykehus vi kjenner, i en by lik en by vi kjenner godt. Hun er dedikert i jobben sin, men privat vakler det: hun sover dårlig og er litt på kanten. Av hva? Det er viktig for T å være en påle for de innsatte, det er en rolle hun går helt opp i. Særlig interesse får hun for en spesiell pasient, “Norges første astronaut”, og når hun først har falt for han er det ingen vei tilbake. Samtidig er T nærmest besatt av Tirpitz, det tyske “beistet”, krigsskipet som lå ukesvis utenfor Håkøya før britiske bombefly (med bomben Tallboy) til slutt lyktes i å senke skipet 12. November 1944.

Med denne boka har Bakkevoll satt psykiatrien under lupen, og reiser viktige spørsmål som: - Hva gjør vi med de psykisk syke? - Hvilken rolle skal psykiatrien ha?, - Hvor går grensen mellom å hjelpe og å krenke? - Hvor går grensen mellom den syke og den friske?

Tallboy forener disse to tematikkene, og det gjøres med høy litterær kvalitet hele veien. Men mest av alt er Therese Bakkevoll sin debutbok en studie i medmenneskelighet. Omsorgen for enkeltmennesket stråler ut fra sidene og brenner seg inn i leseren.

Med “Tallboy” har Therese Bakkevoll skrevet en usedvanlig rik roman fra innsida av psykiatrien.  Den er på en og samme tid en vandring i Tromsø bys historie, en besettende kjærlighetshistorie, og en undersøkelse av menneskets eksistensvilkår.

Therese Bakkevoll er en modig og engasjerende forfatter som tør å stille de viktige og vanskelige spørsmålene rundt empati, normalitet, galskap og frihetsberøvelse, på en måte som stimulerer tanken, og lever videre i oss lenge etter endt lesning.

Gratulerer så mye med stipendet Therese Bakkevoll og all mulig lykke til med skrivingen fremover!