1946: Tarjei Vesaas: Bleikeplassen

En roman av vår store nynorskforfatter, skrevet under krigen, men utgitt først i 1946. Den handler om vaskerieieren Johan Tander, som altså vasker og bleiker tøy. Samtidig dreier det seg om en sinnets renselsesprosess. «Et storslagent bilde på sjelens lutring», er det blitt sagt om boka. Vesaas var nær ved å få Nobelprisen for sin diktning. «Fuglane» er vel hans ypperste roman.

1947: Epiktet (os): Håndbok i livets kunst

Dette er en klassiker i filosofihistorien. Epiktet levde år 55 – 135; han var greker, men kom til Roma som slave, ble frigitt etter noen år og ble boende i byen. Boka er en praktisk veileder i livsvisdom som fortsatt, etter nærmere 2000 år, har noe å si oss i dag. Epiktet regnes som en stoisk filosof.

1951: Alf Prøysen: Viser i tussmørke

Etter romanen «Trost i taklampa» (1950) kom denne visesamlingen året etter. Prøysen var da en etablert kunstner, både visesamlingene og romanen ble solgt i store opplag («Trost i taklampa» fikk et opplag på 100 000). Her er kjente viser, med noter, som for eksempel «Kjæm du i kveld …”, «Ungkars-salme», og «Hu Klara på Dal». Umiskjennelig årgangs-Prøysen!

1955: Sigurd Hoel: Språkkampen i Norge

Boka har undertittelen: «En kriminalfortelling», utgitt av Riksmålsforbundet. Hoel, innbitt riksmålsforkjemper, leverer her et etsende forsvar av «språket». Nynorsk og samnorsk anses som ulykker som for alt i verden må unngås. Men som etter Hoels mening snikinnføres av offentlige etater. Hva ville han sagt i dag? Når vi temmelig bevisstløst tar til oss engelsken som velter over oss i alle kanaler.

1956: Dylan Thomas: Milk Wood – et spill for stemmer

Et hørespill av den walisiske poeten Dylan Thomas. Originalen kom i 1954, med tittelen: «Under Milk Wood». Boka ble filmet i 1972 med blant andre Richard Burton og Elizabeth Taylor. Gjendiktet til norsk av Inger Hagerup. Det foregår på et fiktivt sted: Llareggub, hvor vi møter et førtitall av innbyggerne i en vev av stemmer, i deres drømmer, håp og skuffelser. Stor poesi!

1961: Jurij Gagarin: Veien til stjernene

Gagarin var som kjent det aller første menneske som forlot Jorda og svevde i verdensrommet: ett omløp omkring kloden i romskipet «Vostok 1». Varighet: 108 minutter. Begynnelsen på romfarten! I boka forteller han om sitt liv og den store ferden mot stjernene. Han omkom i ei flyulykke i 1968.

1965: Dagmar Blix: Draugen skrek

«Tradisjon fra Lofoten» er undertittelen. Og her handler det om daudinger og skrømt, troll og gygrer, underjordiske og altså Draugen, i sin halve båt. Gammelt tradisjonsstoff som Blix har samlet og gitt ut i bokform. Her er også en del Lofotske ordtak gjengitt. «Høyt heng dokk og sur e dokk, sa reven om rognbærene.» «De’ makta som kommander, sa mannen han heiv ut katta.» Ja, så sant, så sant …

1968: Arthur Arntzen: Ho Emma

Den tredje boka fra Oluf-universet. Og denne gangen handler det (mest) om Olufs handlekraftige og replikksterke madam, ho Emma! Rallkattlia er som alltid utgangspunkt for mangehånde komiske tildragelser. Skrevet på umiskjennelig Tromsø-dialekt, med tegninger av Dagfinn Bakke.

1971: Dagfinn Bakke: Du verden!

Utgitt av Tromsø Bokhandels Forlag. Dette er et utvalg fra Bakkes faste spalte i «Lofotposten». Tegninger med treffende, humoristiske kommentarer til stort og smått av verdens hendelser. «Nå har Landslaget for Reiseliv i Norge kartlagt turistenes reisevaner! Jaså? De fleste ønsker å se midnattssola tidligere på kvelden.» Nemlig!

1982: Kjell Askildsen: Ingenting for ingenting

Noveller på Aschehoug forlag av den nå avdøde novellemesteren. Han er oversatt til over 20 språk og vurderes som en av de aller største skjønnlitterære forfattere i norsk etterkrigslitteratur. Hans skrivemåte er fortettet, ikke ett ord er overflødig, stemningen ofte «kafkask». Mandal bibliotek (Mandal var hans barndomsby) nektet å kjøpe inn og låne ut debutboka hans (1953), den ble da oppfattet som «grisete» (i Mandal). I dag står det en byste av Askildsen i Mandal bibliotek. Ja ja.....

1987: Jan Erik Vold: Sorgen. Sangen. Veien

Vold på høyden. Som alltid (egentlig) handler diktene om det som er vesentlig i livet. OMRISSET AV EN BÅT Leppene / smalner. Døffelcoaten havner / på loftet / Unger vokser opp // mellom buksebeina. Sjelen / blir ikke / gladere for det. Ikke tristere / heller. Den har fått // himmelen til / lokk, havbunnen / til feste. Omrisset av en båt / skjelnes i sanden. (Vi tenker her på D.H. Lawrence.)

1991: Snøscooteren, kultursymbol og forfallstegn?

Utgitt av Naturvernforbundet. Heftet er en motargument-samling, rettet mot «fornøyelseskjøring» (som det ble kalt da) med snøscooter. Snøscooteren oppfattes som et nyttig redskap i mange sammenhenger, men det er altså denne «fornøyelseskjøringen» Naturvernforbundet stiller seg kritisk til. Dagens sparkesykler er kanskje også et forfallstegn? Iallfall et fysisk forfall…

2002: Kvæfjordkaka

Ei bok om Norges nasjonalkake: Kvæfjordkaka – også kalt Verdens beste. Her er oppskrift, historikk, og hymne til denne spesielle kaka, av Ola Bremnes. Vel bekomme!

2005: Hallvard Birkeland: Skitboka

Tromsøforfatter. Dikt om en basisfunksjon: det å kvitte seg med avføring. På do, dass, wc, toalett, avtredet, det unevnelige sted. Her omtales denne daglige (?) aktiviteten uten omsvøp, illustrert av Odd Klaudiussen. Ett av dritt-diktene går sånn: KONSISTENS Hvordan er den i dag / er den bløt eller hard / er den strømlinjeformet / eller knudret og rar ? / Hvordan er den i dag / er den kort eller lang / er den tykk eller smal / eller alt på en gang? Selvskreven do-lektyre.

2006: Elin M. Wersland: Joik i den gamle samiske religionen

Joik var Satans sang, ifølge de misjonærene som satte seg fore å kristne samene. Denne misoppfatningen har holdt seg i visse miljøer opp til denne dag. Boka formidler en forståelse for joikens betydning i den gamle samiske religionen. Den tar for seg tidlige kilder om joik, og forskjellige typer av joik. Boka har tekst både på norsk og engelsk.

2008: Cormac McCarthy: Veien

I en postapokalyptisk verden følger vi far og sønn på vandring langs veien sørover, mot noe de håper er en form for redning. De har hverandre, alt annet har gått til grunne i Katastrofen. En dystopisk framtidsberetning som også er filmet. Romanen ble kåret til «Tiårets beste bok.»

2013: KjARTan Slettemark

Praktbok om kunstneren Kjartan Slettemark (1932 – 2008). «Kunsten kjenner ingen grenser» var slagordet, og mange ble på forskjellig vis provosert av hans kunst. Alltid oppfinnsom og kontroversiell, intenst til stede i sin kunst, var han en kunstner ingen kunne stille seg likegyldig til. På sitt vis et eksempel til etterfølgelse.