Kristoffer Endresens bok gir en mangt å tenke på. Om vårt forhold til andre dyr, og om måten vi behandler dem på, ut ifra en misforstått herske-mentalitet og umettelig begjær etter billig kjøtt.
Omdreiningspunktet er svineindustrien på Jæren, der forfatteren røktet et grisekull fra fødsel til slakt. I kjøttindustrien hensleper svinene sine innholdsløse liv i betongbunkerser. Uten å få trekke frisk luft, se et grønt strå, eller rote i jorda. Hvilken forbrytelse har de begått? Bare den å ha et velsmakende kjøtt vi ettertrakter. Men grisen har også vært og er en metafor for det skitne, stygge, skammelige og syndefulle, derfor er det altfor lett å behandle den som en utstøtt.
Endresen skriver om mange aspekter ved vårt forhold til grisen, gjennom historien og nå, i antropocen. Vi mennesker er, som grisen, altetende, og har spredt oss ut over verden i et overstadig antall, slik at vi nå defineres som en invaderende art. Da vi lærte oss å tenne bål og spise varm mat (som er lettere å fordøye) førte det til at hjernen vår vokste. Og vi ble verdens «herskere», og det gikk oss til hodet. Slik ser også verden ut …
De naturlige, fininnstilte og velbalanserte økosystemene trues av menneskenes frenetiske, selvsentrerte geskjeftighet. Der vårt industrielle grisehold er en av flere betenkelige virksomheter. Men husk: det drives fram av oss forbrukere! Vil du vite mer om dette og om forholdet gris – menneske, les boka!