Nytt bo- og velferdssenter på Kvaløya

Det er behov for å erstatte dagens sykehjem og tilhørende funksjoner med et framtidsrettet bo- og velferdssenter, der funksjonene suppleres og samordnes, og utformingen – både strukturelt og teknisk - blir oppdatert til dagens standard. 

Bygningsmassen på Kvaløysletta sykehjem tilfredsstiller verken dagens eller framtidige krav til arbeidsplass og institusjonsplasser, med hensyn til struktur eller tilstand. Bygningens struktur med lange korridorer og for små rom og bad for beboerne, er uegnet for moderne drift og kan ikke enkelt ombygges. Bygningen er utformet etter et utdatert regelverk, og hverken bygningsdeler eller tekniske anlegg er betydelig oppgradert eller løftet til dagens standard. 

Tilknyttet dagens sykehjem drives også hjemmetjenesten for hele Kvaløya med distrikt, dagsenter, legekontor, helsestasjon for barn samt fysio- og ergoterapitjenester. Også disse lokalene er utdaterte.  

Potensialet som møteplass for lokalbefolkningen er heller ikke godt utnyttet i dagens anlegg.  

Dagens Kvaløysletta sykehjem ligger ovenfor Slettatorget bydelssenter på Kvaløysletta. Som en del av prosessen skal det vurderes om dagens bygningsmasse skal renoveres og tilbygges, eller om det skal bygges et nytt BOV fra grunnen av. Dersom nybygg er aktuelt, skal det vurderes om det nye BOV skal lokaliseres på samme sted, eller om et annet sted kan være bedre egnet.  

• Prosjektplan
• Læringspunkter fra studietur 8.-10. juni 2023
• Møtereferat referansegruppen 24. mai 2023

BOV som konsept ble definert i Strategi for eiendom til helse og omsorg mot 2030 (kommunestyret 118/13).  

Det skulle være et BOV i hver bydel, tilknyttet bydelssentrene, og hvert BOV skulle bestå av  

• en boligdel for personer med behov for heldøgns omsorg organisert i bogrupper  
• en tverrfaglig tjenestebase for bydelen med institusjons- og hjemmetjenester  
• en offentlig tilgjengelig del som møtested for hele bydelen med dagsenter, seniorsenter, frivillighetssentral, frisklivsenter, legekontor, helsestasjon mm 

Nå revideres konseptet da enkelte av forutsetningene er endret. Det er for eksempel ikke lenger aktuelt med et BOV i hver bydel. Man vil bygge større enheter og se dekningen for hele Tromsø under ett. På den andre side er behovet for tverrfaglige tjenester, rekruttering av personale og møtesteder for bydelene blitt forsterket siden 2013. 

Tromsø kommune har også andre behov, som eksempelvis barnehage og helsestasjon, som kan tilknyttes og sambrukes i offentlig tilgjengelig del, eller samlokaliseres med BOV. Frivilligheten står sterkt på Kvaløya og det å gi plass til lag, foreninger, barn og unge i sambruksløsninger i den åpne delen av et BOV vil skape vinn-vinn-muligheter.  

Realisering av et BOV og øvrige tilknyttete tjenester skal gi et best mulig bidrag til arbeidet for å nå kommunens ambisjoner for by- og samfunnsutviklingen på Kvaløya, slik det er definert i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.

Kommunestyret vedtok i Handlingsprogrammet 2020 – 24 (sak 178/20, 16.12.2020) å starte utredningen av nytt et BOV på Kvaløysletta. Prioritering av Kvaløysletta BOV er videreført i senere justeringer av HAP, senest i kommunedirektørens forslag til handlingsprogram for 2023 – 2026 (KST sak 163/22).  

Alle investeringsprosjekter i Tromsø kommune som overstiger 50 millioner, skal gjennomføres med følgende fire faser, i henhold til investeringsreglementet: 

1. Behovsmelding 

2. Konseptvalgutredning (KVU) og konseptvalg  

3. Forprosjekt 

4. Gjennomføring (bygging) 

Arbeidet med behovsmelding er igangsatt våren 2023, og skal vedtas av kommunestyret høsten 2023. Behovsmeldingen skal  

• avklare det konkrete behovet som skal løses i og tilknyttet nye Kvaløya bo- og velferdssenter i henholdsvis boligdel, tjenestebase og åpen del (skal – bør – kan- behov) 
• kartlegge og avgrense aktuelle investeringsalternativer, herunder kartlegge mulig finansiering  
• kartlegge og avgrense antall aktuelle tomter dersom nybygg blir aktuelt  

Deretter skal konseptvalgutredning (KVU) utføres med bistand fra ekstern konsulent. I denne fasen blir det utført mulighetsstudier med ulike kombinasjoner av behov, investeringsalternativ og lokalisering. Etter kvalitetssikring av konseptvalgutredning, skal kommunestyret vedta konseptvalg våren 2024:  

• Valg av funksjoner som skal løses i Kvaløya bo- og velferdssenter (boligdel-tjenestebase-åpen del) med konkret arealbehov og tidligfase kostnad  

• Valg av investeringsalternativ med finansieringsplan og gjennomføringsstrategi 
• Valg av lokalisering for nytt BOV  

Når fase 1 og 2 er gjennomført som beskrevet over, vil fase 3 forprosjekt igangsettes med konkret planlegging av det som skal bygges. Forventet oppstart våren 2024.  

Prosjekteier og styringsgruppe er sentral investeringsgruppe ledet av kommunedirektør Stig Tore Johnsen.  

Prosjektstyret består av

• avdelingsdirektør for helse og omsorg, Magne Nicolaisen
• avdelingsdirektør for bymiljø, Mette Mohåg
• enhetsleder for bygg-utbygging, Trond Bjørnstad 

Assosierte medlemmer er seksjonsleder for byutvikling Jacqueline Randles og administrerende direktør for Tromsøbolig KF, Erland Loso. 

Prosjektledelsen består av: 

• Heidi Bjøru (byutvikling) som prosjektleder for helheten i fase 1 og 2 
• Anne B. Båtnes og Janne Joakimsen (HO) som prosjektledere fra helse og omsorg 
• Joachim Kjeldsen Fossmo (enhet for utbygging) skal overta prosjektledelsen i fase 3

Medvirkning

Prosjektet er organisert med bred medvirkning. Hensikten er å hente inn kunnskap og å informere ut, og slik skape en felles forståelse både internt i kommunal organisasjon og i hele kvaløyasamfunnet.  

I inneværende fase 1 (behovsmelding) er det satt opp en tverrfaglig prosjektgruppe bestående av flere arbeidsgrupper, et sentralt brukerutvalg og en ressursgruppe. Prosjektgruppen og brukerutvalget har representanter fra arbeidsgruppene og fra hovedverneombud, tillitsvalgte og fra ulike fagområder i tjenesten, mens ressursgruppen består av representanter fra aktører på Kvaløya (frivillige lag og foreninger, bydelsråd, utviklingslag, ungdom, pensjonistforening med flere).  

Det er etablert tre arbeidsgrupper for å se nærmere på behov (helse og omsorg), samfunnsbehov og investering (herunder også lokalisering). Disse har deltakelse fra ulike sektorer i kommunen.

Organiseringen av medvirkning skal videreføres gjennom alle faser i prosjektet, med noen justeringer underveis.

Folkemøte

Det vil bli arrangert folkemøter på Kvaløya ved innledning til fase 2 (konseptvalgutredning).

• Datoer for folkemøter vil bli kunngjort på et senere tidspunkt.

Bidra til å dekke behovet for heldøgns plasser i 2030

• Dekke kommunens behov for heldøgns plasser i 2030, i samvirke med andre institusjonsplasser, omsorgsboliger, trygghetsboliger og andre botilbud utenfor Kvaløya BOV
• Plassene skal utformes slik at de er tilrettelagt for personer med kognitiv svikt og demens, og kunne brukes av ulike grupper over tid.

Møteplass som styrker lokalsamfunnet

• Ha en sentral lokalisering som skaper merverdi av investeringene, reduserer transportbehovet og gjør det til en naturlig møteplass for bydelen og distriktet.
• Invitere inn lokalsamfunnet, pårørende og frivillige, og bruke deler av sine lokaler og utearealer som «bydelshus» og arena for sosiale og kulturelle aktiviteter.

Hjemlig, trygt og trivelig for beboere og brukere

• Skal utformes oversiktlig, trygt og trivelig for alle brukere: beboere, pårørende, ansatte, brukere av tjenester, og andre besøkende.
• Kvaløya BOV skal tilby trygge institusjonsplasser og omsorgsboliger. Dette er beboernes hjem, og utformingen skal gi rom for personlig preg og hjemliggjøring som rammen om et verdig liv.
• Tilby sine beboere en meningsfull hverdag og mulighet for deltakelse i dagliglivets aktiviteter så lenge som mulig, på den enkeltes premisser og ønsker.
• Skal ha klare grenser mellom det offentlige og det private. Særlig skal god avskjerming og trygghet sikres for personer med demens og kognitiv svikt.

God, effektiv og stabil tjeneste

• Kvaløya BOV skal være en innovativ og attraktiv arbeidsplass med stabil bemanning, der de ansatte utvikle kompetanse på tvers av fag og seksjoner.
• Skal tilby tverrfaglige tjenester tilpasset den enkelte bruker i og tilknyttet senteret, og være sentral i tjenesteutøvelsen for hele distriktet.
• Skal gjennom utforming av bygninger og utearealer samt bruk av teknologi understøtte optimal bemanning og bærekraftig økonomisk drift.
• Gi tilbud og tjenester med fokus på folkehelse, forebyggende og helsefremmende tiltak sammen med hele kommuneorganisasjonen.

Arealeffektiv og fleksibel bygning

• Utformes med tanke på arealeffektiv og fleksibel sambruk av arealene inne og ute - over døgnet, uken og året. Logistikken skal være gjennomtenkt og effektiv.
• Kvaløya BOV skal kunne endre seg over tid i takt med beboerne og brukernes behov, og nye krav og bestemmelser. Særlig skal senere behov for utvidelser sikres.

Attraktiv utforming og høye miljøambisjoner

• Arkitektonisk utforming skal dempe institusjonspreget og være tilpasset omgivelsene. Særlig skal tilgjengelige, lune og solrike uterom vektlegges.
• Ha et klimamessig bærekraftig fotavtrykk, med bygninger og uterom som er kostnadseffektive i et livsløpsperspektiv.

Målsettingene for Kvaløya BOV er utkast som skal utvikles videre og revideres i fase 1 og 2.

Byutviklingsstrategien vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel (KPS) sier at vi skal ha et kompakt byområde, og en tydelig senterstruktur med Tromsø sentrum og lokalsentre som er tilgjengelige, trygge og tilrettelagt for alle, og tilpasset det omlandet de skal betjene.

Bærekraftig byutvikling i tråd med disse overordnede føringene sikres gjennom å fortette og transformere den etablerte byen, og forsterke den valgte senterstrukturen gjennom å samlokalisere nye funksjoner i utvalgte flerfunksjonelle senter – Tromsø sentrum, bydelssentre og nabolagssentre.

Slettatorget er utpekt som et av flere bydelssenter i kommuneplanens arealdel (KPA), og et av tre i forslag til KPA 2023-2034. En større kommunal investering som et bo- og velferdssenter bør gjennom lokalisering og sambruk av funksjoner absolutt forsterke bydelssenteret som møteplass og slik bidra til å skape ønsket bærekraftig byutvikling.

Ut fra ambisjonen om å styrke bærekraftig byutvikling, gjør vi i det følgende en vurdering av BOV sitt behov, og øvrige kommunale behov som er aktuelle å flytte på eller etablere sammen i BOV sin åpne del. Dette er funksjoner som kan styrke bydelen, og gi merverdi.

Forventet behov skissert i forkant av behovsmeldingen:

• BOV boligdel skal dimensjoneres for antatt vel 150 beboere med behov for heldøgns omsorg. Dimensjonering vil fastsettes i henhold til sak 20/23 i Helse- og velferdsutvalget (07.06.23). Organisering og utforming skal være robust og fleksibel med tanke på at brukergruppene kan endre seg over tid.  Plassene skal organiseres i bogrupper a 8-10 boliger, og være tilrettelagt for personer med kognitiv svikt og demenssykdom.
• BOV tjenestedel skal dimensjoneres for tverrfaglige tjenester tilpasset fremtidige tverrfaglige utfordringer og diagnoser og mer hjemmebaserte tjenester. Det vil legges til rette for et tverrfaglig samarbeid på tvers av seksjonene: sykehjem, hjemmetjenester, habiliteringstjenesten og velferd (arbeid) og inkludering (psykisk helse og rus).
• BOV åpen del skal dimensjoneres for konkrete behov som fremkommer av fase 1 (behovsmeldingen). Her vil være funksjoner tilknyttet helse og omsorg som for eksempel dagsenter, legesenter og helsestasjon for barn etc, funksjoner tilknyttet oppvekst, utdanning og kultur som Familiens hus/åpen barnehage etc, og noen rom tilrettelagt for frivillighet, lag og foreninger på Kvaløya. Det vil legges stor vekt på generisk utforming av arealene, slik at mest mulig av arealene kan sambrukes av ulike brukere 24/7.
• BOV skal ha en felles inngang – "en dør inn" - til alle funksjoner så langt det er hensiktsmessig, slik at adkomstsonene både ute og inne i seg selv vil fungere som inkluderende møteplasser for alle. Uteområdene skal være dimensjonert for flerfunksjonell bruk, herunder bruk av beboere i BOV. Sansehager tilknyttet den enkelte bogruppe eller flere bogrupper skal være skjermet og kommer i tillegg. Parkering av tjenestebiler (el-biler) skal skje i lukkede anlegg.

I fase 1 (behovsmelding) vil det bli identifisert og vurdert flere investeringsalternativer. Vurderingene gjøres primært ut fra økonomiske og miljømessige forhold.  

Det vil være et særlig fokus på å vurdere eksisterende bygningsmasse med tanke på egnethet for dagens og eventuelt annen bruk, og kostnader tilknyttet renovering med oppgradering til dagens tekniske standard. Erfaringsmessig er om- og tilbygging dyrere enn nybygg, men dette må også vurderes i et miljøperspektiv. Her inngår ikke bare vurdering av bygningsmasse, men også utnytting av tomt.  

Formålet er å identifisere investeringsalternativene som er relevant å ta med i konseptvalgutredningen.  

Valg av investeringsalternativ vil utredes videre og anbefales i konseptvalgutredningen, og bestemmes av kommunestyret ved vedtak av konsept i fase 2.