Grunnforurensning fra nedlagt skytebane på Tromsøya

Ammunisjon kan inneholde flere typer tungmetaller. I helsemessig sammenheng er bly den viktigste. Bly er stabilt og kan bli værende i grunnen i mange år.

Det er flere måter bly fra ammunisjon kan komme inn i kroppen på. De viktigste måtene er ved innånding av blyholdig støv eller ved at man spiser blyholdig jord. I vårt klima, som både er fuktig og med god vekst av vegetasjon, vil innånding av støv sannsynligvis ha liten betydning. Dermed er det inntak av blyholdig jord som er den viktigste mulige kilden for inntak av bly fra forurenset grunn.

De fleste spiser ikke jord, men små barn kan gjøre dette. De vil dermed være utsatt for inntak av bly dersom jorda er blyholdig.

Bly lagres i hovedsak i skjelettet, og kan gradvis frigjøres til blod. Den giftige effekten er i hovedsak på nerveceller, og langvarig blyeksponering kan ha betydning for nervesystemet.

Det er ikke fastsatt en grense for hvor mye bly barn og voksne tåler uten at det er fare for helseskade. Man bør ha et så lavt inntak av bly som praktisk mulig.

Les mer om bly i mat og miljø hos FHI.

Offentlige myndigheter ble gjort oppmerksom på denne problemstillingen høsten 2022 av en privatperson som fattet mistanke om at det kunne være fare for forurensning med bly etter en nedlagt skytebane, og som tok indikerende prøver som viste høye blyverdier i nærheten av en barnehage.

Etter dette gjennomførte grunneier, Universitet i Tromsø, innledende undersøkelser i uteområdet til Breivika studentbarnehage og Universet studentbarnehage. Disse undesøkelsene viste nivåer av bly godt over hva som er tillatt for slike arealer.

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet når det gjelder grunnforurensning fra nedlagte skytebaner. Dette betyr at det er Statsforvalteren som beslutter hvilke undersøkelser som skal gjøres og hvilke tiltak som skal utføres.

Omfanget av undersøkelser vil måtte vurderes konkret. Bruksmønsteret i området vil være et viktig grunnlag i vurderingen. Tromsø kommune bidrar med kartlegging av bruksmønstre for området, og med å sikre informasjon og skilting.

Hvilke tiltak som skal gjøres når resultatet av undersøkelsene foreligger blir også en vurderingssak. Der kostnader må veies opp mot nytte. Det er ikke realistisk eller hensiktsmessig å skifte ut alle masser i området. Noe som betyr at det sannsynligvis vil være noen forurensede masser også etter at tiltak er gjort.

Breivika studentbarnehage, Universet studentbarnehage og Tromsø internasjonale skole ligger innenfor dette aktuelle området.

Skoler og barnehager har strenge krav til jordkvalitet for det som regnes som deres uteområde.

Skolene og barnehagene er selv ansvarlig for å sikre at jordkvaliteten er tilfredsstillende. Kommunen er tilsynsmyndighet.

Når det er kjennskap om blyforurensning i jorda vil eier av virksomheten måtte gjøre undersøkelser av jorda for å kartlegge situasjonen. Og ved overskridelser av aksepterte nivå for bly og andre miljøgifter må det gjøres tiltak. Vanligvis vil dette innebære å skifte ut masser og/eller dekke over den forurensede jorda.

Universitetet i Tromsø, som er grunneier, har planlagt å gjennomføre fullstendig miljøundersøkelse i løpet av sommeren 2023.

Inntil dette er utført må det gjøres andre kompenserende tiltak for å sikre at barn ikke får i seg miljøgifter. Dette kan være avstengning av deler av uteområdet samt fokus på håndhygiene og renhold i grovgarderober.

Dersom jorda er dekket av vegetasjon reduserer dette sannsynligheten for inntak av miljøgifter fra jorda.

Det er viktig å merke seg at sand i sandkasser og under lekeapparater har egne kvalitetskrav og skiftes ut jevnlig. Disse massene vil derfor ikke utgjøre en risiko for helseskade når det gjelder miljøgifter.

Skriv om helserisiko fra FHI og AMA

Folkehelseinstituttet (FHI) og og Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA) ved UNN har laget et skriv som ble sendt til foreldre i de to barnehagene, hvor de har vurdert helserisikoen. Les skrivet her.

Basert på den prøvetakingen som er gjort kan vi anta at det vil være partier med høye verdier av bly i jorda i dette området. Men akkurat hvor disse ligger og hvor mye bly som finnes vet vi ikke så mye om før undersøkelsene er utført.

Inntil kartlegging av området er gjort anbefaler vi følgende forsiktighetstiltak ved bruk av området:

• Unngå å plukke sopp og bær
• Påse at små barn ikke får i seg jord
• Unngå at hunder spiser jord og drikker vann fra bekker/pytter

Ut over dette er det ingen restriksjoner for området. Vi anser at det ikke er fare for å få i seg bly gjennom ordinær ferdsel i området. Verken når man går, løper, sykler eller setter seg ned.

På grunn av vegetasjon og vårt fuktige klima anser vi det lite sannsynlig at det utgjør en fare å puste inn de små mengdene av støv som måtte være i området.

Når det er gjennomført undersøkelser vet vi mer om graden av forurensning og utbredelse, og kan gi mer presise råd for bruk av området.

Hvem kan ha fått i seg bly?

Sopp, og i beskjeden grad bær, som vokser på blyholdig grunn kan ta opp bly. Og dermed være en kilde for blyinntak. Men man må vanligvis spise nokså store mengder for at dette skal være av faktisk betydning.

Fordi vi har et fuktig klima og godt dekke med vegetasjon, vil det i beskjeden grad være tilgjengelig jordstøv i området. Støv fra grusveier og strøing er tilført og er ikke påvirket av blyforurensingen. Dermed er det lite sannsynlig at støv fra området fører til blyinntak av noen betydning.  

Direkte inntak av blyholdig jord er den kilden som er mest relevant når en skal se på mulig økt inntak av bly. Dette vil da som regel kun gjelde små barn, da større barn og voksne sjelden spiser jord.

 Vi anser at det er svært lite sannsynlig at noen har fått i seg så mye bly at de har blitt akutt syke. Den mulige faren med blyinntak fra området er et lavgradig inntak over tid.

 Det finnes foreløpig kun et fåtall prøvesvar fra jorda i området, da fra de to barnehagene. Svarene indikerer at jorda har forhøyede verdier av bly. Basert på summen av de foreliggende opplysningene vurderes det økte blyinntaket barn kan ha fått ved å spise jord i barnehagene ikke å være stort, og at eventuell økning av bly i blodet over tid hos disse barna vil være liten.

En slik liten økning i eksponering for bly fører ikke til helseeffekter som kan vises hos det enkelte barn. Eksponeringen bør likevel være så lav som mulig.

Det er også viktig å huske at inntak av bly har blitt mye redusert de siste årene, spesielt etter at salg av blyholdig bensin ble avsluttet i Norge i 1996. Men også pga. redusert innhold av bly i elektronikk, maling og andre produkter. Slik at de generasjonene som har vokst opp tidligere har sannsynligvis har hatt et høyere inntak av bly enn barna som har gått i disse barnehagene. Foreldrene til barnehagebarna har dermed sannsynligvis vært mer eksponert for bly enn barna selv.

Bør man ta blodprøve for å sjekke blynivå?

Det er mulig å måle blynivå i blodet. Men siden bly skilles relativt raskt ut fra blodet vil en slik prøve kun vise hvor mye bly man har fått i seg de siste par månedene. Det er ikke mulig utfra en blodprøve å sjekke om man har fått i seg bly over en lengre periode, som er den viktigste problemstillinger her.

Siden det ikke finnes noen relevant type behandling når det gjelder lavgradig blyeksponering vil en slik blodprøve i praksis ikke ha noen nytte.

Vi anbefaler ikke at det blir tatt blodprøver for å måle blynivå, da prøvesvaret ikke vil kunne gi kunnskap om verken mulig blyeksponering fra jorda, mulig helserisiko eller gi grunnlag for noen form for behandling.

Hunder kan være utsatt for blyforgiftning siden de både graver i jord og snuser på jorda. Mange hunder spiser også jord. Hunder tåler blyforgiftning dårlig.

Det er nok ikke farlig å gå gjennom området på gruslagte stier, men dersom man ferdes i terrenget bør man unngå at hunden spiser jord eller drikker vann fra bekker og pytter i området.

Har du spørsmål om denne saken, ta kontakt med Tromsø kommune på telefon 47 45 72 29 mandag–fredag 08:00–15:00.