Klimapartnere  

Tromsø kommune har partner i Klimapartnere Troms og Finnmark siden 2017. Partnerskapet består av aktører fra akademia, offentlige myndigheter og private, og skal bidra til å sikre en grønn samfunns- og næringsutvikling i regionen. Som partner får man tilgang til en digital møte- og delingsplattform, samt tilgang til bedriftens eget klimaregnskap. Les mer om Klimapartnere på nettsiden. 

Om:nord

Om:nord er en felles satsning for små - og mellomstore bedrifter i Nord-Norge. Formålet er skape konkurransedyktige bedrifter i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Næringsarena Nord, NHO Nordland og NHO Arktis står bak satsningen, som allerede har 7000 medlemsbedrifter. Satsningen startet opp våren 2023.

Næringsforeningen Tromsøregionen

Næringsforeningen i Tromsøregionen er den største næringsforeningen og handelskammeret i Nord-Norge. Med fokus på næringslivets interesser, arbeider foreningen for at Tromsøregionen skal være et attraktivt sted for å etablere og drive næringsvirksomhet.   

Les mer på Næringsforeningen sine egne sider.  

Innovasjon Norge Arktis

Med kontorsteder i Tromsø, Alta og Vadsø hjelper rådgivningstjenesten Innovasjon Norge bedrifter i Arktis med å bygge seg opp. De tilbyr også finansiering og har flere ulike tilskuddsordninger for næringsvirksomhet, blant annet knyttet til grønn omstilling og bærekraftig og ansvarlig reiseliv. Se Innovasjon Norge sin hovednettside for mer informasjon.  

UN Global Compact regionkontor

UN Global Compact er FN sin organisasjon for bærekraftig reiseliv, og er verden største bedriftsinitiativ for bærekraft. Selskapet har masse datterselskaper, deriblant UN Global Compact Norge. Organisasjonen formidler kunnskap som er relevant for bærekraftsarbeidet i Norge, både for bedrifter og offentlig sektor. Organisasjonen har regionkontor for Nord-Norge i Tromsø. 

Les mer om UN Global Compact Norge og arbeidet deres med og for et bærekraftig næringsliv på deres nettsider.

Nord-Norges Europakontor

Nord-Norges Europakontor taler Nord-Norges sak overfor EU. Kontoret kobler nordnorske aktører til det europeiske næringslivet og fremmer nordnorske interesser i EU-saker som er relatert til regional samfunns- og næringsutvikling i Nord-Norge. Les mer om Nord-Norges Europakontor på nettsidene deres. 

The Walk

Sammen med BDO arrangerer Tromsø Ungdoms- og Idrettslag (TUIL) et samarbeidsprosjekt med flere ulike deltakerbedrifter for å løfte opp bærekraft slik at det blir en prioritet. Prosjektet kalt «The Walk» består av totalt 4 samlinger hvor bedriftene kan sparre, lære og utvikle bærekraftsarbeidet sammen. Les mer på nettsiden for The Walk og i Nordlys sin bedriftspresentasjon.  

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø; Norges arktiske universitet er en sentral FoU-aktør i bærekraftsarbeidet i regionen. De tilbyr relevante fag og studieprogrammer, i tillegg til å ha en egen bærekraftskomité, bærekraftspiloter og en egen tenketank for bærekraft. De arrangerer aktiviteter, formidler og forsker på viktige forhold som kan bidra til å nå bærekraftsmålene.  

Tenketank for bærekraft  

I 2022 ble det opprettet en tenketank for bærekraft, hvor engasjerte fagfolk på tvers av fagretninger møtes og jobber for et mer bærekraftig UiT. Les mer i UiT sin handlingsplan for bærekraft og rapporten om UiT sitt bidrag for å nå bærekraftsmålene.  

Tromsø kommune har et mål om å kutte 55% av sine klimagassutslipp innen 2025, og 85% innen 2030, sammenliknet med utslippsnivået i 2009. Utslippsmålene gjelder for hele Tromsø kommune, altså samfunnet, med alle sine innbyggere og turister, bedrifter og institusjoner, bygninger, trafikk, transport med flere. For å nå målene, kreves engasjement og stå-på-vilje fra både kommunen, næringslivet og lokalbefolkningen.  

I Arktis opplever vi både raskere og mer intense klimaendringer enn det globale gjennomsnittet. Det lokale klimarisikobildet endres, og krever av vi tilpasser oss til de endringene som har kommet, samtidig som vi forbereder oss på endringer som er underveis.  

Varmere, våtere og villere 

Både langsiktige og mer akutte endringer vil ha stor innvirkning på livet i kommunen. Klimaendringene gir større sannsynlighet for blant annet kraftig nedbør, regnflom, jord- og sørpeskred og stormflo. Det bli varmere og våtere vær, og på sikt kan også havnivåstigning i seg selv skape problemer for kommunen. 

Se NRK sin presentasjon av hverdagen i Tromsø kommune i 2100. 

Se Klimaprofil Troms for mer informasjon om lokale klimaeffekter og datagrunnlag.  

Økt og endret klimarisiko  

Noen effekter av klimaendringene som lengre sommersesong og mildere vintre kan være fordelaktige for noen næringsaktører. De kumulative effektene utgjør imidlertid en utfordring for Tromsøsamfunnet. Klimarisikobildet endres og forsterkes. Ved å implementere skadeforebyggende klimatilpasningstiltak og være føre- var kan kommunen spare milliarder frem mot 2100.  

For bedrifter kan lokale og globale effekter av klimaendringene blant annet medføre større finansiell risiko og ansvarsrisiko, samt økt fysisk klimarisiko. Omstillingen til lavutslippssamfunnet kan også medføre overgangsrisiko.  

• Fysisk klimarisiko er knyttet til kostnader ved skader som direkte eller indirekte følger av klimaendringene. Store kostnader som følge av vannskader under ekstremregn, elveflom eller stormflo er eksempler på dette. Dette er skader fra ekstremhendelser som forsterkes med klimaendringene.  
• Ansvarsrisiko er knyttet til erstatningskrav som følge av beslutninger eller mangel på beslutninger som kan knyttes til enten klimapolitikk eller klimaendringene i seg selv. Et konkret eksempel på dette er dersom tredjepart blir påført vannskade under en ekstremværhendelse, og kommunen hadde ansvaret for driften av tilstrekkelig dimensjonerte overvannsløsninger på stedet.  
• Overgangsrisiko er en type finansiell risiko som er knyttet til klimaomstillingen til lavutslippssamfunnet. Samfunnet skal gjennom en voldsom endring, og med et taktskifte vi ikke har sett maken til tidligere. Det endrer betingelsene for næringsutvikling, som medfører et endret risikobilde.

For Tromsø betyr klima- og miljømessig bærekraft at all utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser. Det handler om å tilpasse seg klimaendringene, bidra til å redusere klimagassutslipp og ta vare på naturmangfoldet. Mange av de forhold som er bra for klima, er også bra for folkehelse og natur. Likevel er det ikke alle løsninger som gir like mange synergier på tvers. Det er derfor viktig at naturkrisen, klimakrisen, folkehelsearbeidet og næringsutvikling sees i sammenheng, og hvor løsningene vi velger, så langt det går, ikke går på bekostning av andre dimensjoner i bærekraftsarbeidet.   

Gjennom føringene i kommuneplanens arealdel, legges det opp til arealnøytralitet. En arealnøytral byutvikling vil si at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer, framfor å bygge ned mer natur.

Kommunens hovedgrep er å ikke bygge på nytt land, men heller fortette og transformere eksisterende byggeområder. På denne måten reduseres ikke områdene som er avsatt til grøntstruktur og landbruk, natur og friluftsliv (LNFR). Bevaring av eksisterende grøntstruktur i det bygde miljø kan både lagre og ta opp karbon, infiltrere nedbørs- og smeltevann og fungere som en grønn møteplass i bybildet. 

Tromsø kommune vil derfor bevare og utvikle Tromsøs grønnstruktur som bruks- og rekreasjonsområder for mennesker, for naturmangfold og for klimatilpasning.  

Les mer i det nye forslaget til kommuneplanens arealdel.  

Matjord er en begrenset ressurs og har stor betydning for beredskap, matsikkerhet, landbruksnæringa, naturmangfold og kulturlandskap.

Matjordens funksjon som vekstmedium, og hvor godt arealet egner seg for jordbruk, er viktig for landbruk. Det beste jordbrukslandet ligger imidlertid også ofte i de mest attraktive områdene for bruk av innbyggerne eller næringslivet. Til tross for at matjordområdene har et rikt naturmangfold, gode rekreasjonsmuligheter og opprettholder kulturlandskapet, står landbruket økonomisk svakt i utbyggingsdiskusjoner.

Det er i dag nasjonale føringer for at matjord og dyrkede arealer skal vernes og i minst mulig grad bygges ned. Tiltak som bidrar til å bevare matjord og forhindre nedbygging av naturlig vegetasjon også utenfor byen, er gunstig med tanke klimatilpasning, utslippsreduksjon og tilgjengelige grønne rekreasjonsområder for lokalbefolkningen.

I det nye forslaget til kommuneplanens arealdel er områder nærmest byområdet ikke lagt til rette for ytterligere spredt boligbygging. 

Les også mer om vern av matjord i verneplanen.  

Gjennom føringer i kommuneplanens arealdel vil vi også sikre areal for fiske og marine næringer, reiseliv og rekreasjon, naturmangfold og friluftsliv. I tillegg er det viktig å ivareta resterende områder med naturlig fjære. 

Fjæra har betydning for friluftsliv, turgåing og opplevelser for befolkningen, og er viktig i et folkehelseperspektiv. I tillegg er det stor biologisk aktivitet i de grunne fjæreområdene som igjen har stor betydning for nedbrytningen av uønsket organisk materiale i vannforekomsten. 

Flere av fjæreområdene har også stor verdi for sjøfugl.