Denne konferansen er en del av prosjektet «Klimaomstilling på lag med næringslivet» som er finansiert av miljødirektoratet. En viktig del av dette prosjektet er Bærekraftkonferansen og samarbeidsnettverket «Næring for klima - Tromsø».

Bærekraftkonferansen skal være dagen der man sammen skal bli bedre på et spesifikt tema innen bærekraft. Det skal være relevant for næringslivet! Vi har en ambisjon om å forene landets beste og nyeste kompetanse med regionens og byens lokalkunnskap.

På scenen denne dagen skal man møte foredragsholdere som strekker seg fra det nasjonale til det ultralokale. Med engasjement, refleksjon, debatt og samspill skal dette bli en dag der man legger grunnlaget for å ta de avgjørende stegene, sammen. Vi samler de beste kreftene for en dag med grønn innsikt, verdifulle erfaringer og kunnskap som lar oss ta vare på morgendagen.

I lunsjen får du servert kortreist, lokal og bærekraftig mat fra Tromsøregionen.

Bærekraftskonferansen er en konferanse i regi av Tromsø kommune arrangert i samarbeid med Næringsforeningen i Tromsøregionen og Klimapartnere Troms med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet.

Som beslutningstaker har du en unik mulighet til å påvirke og gjøre en forskjell i det grønne skiftet. Offentlig sektor alene bruker årlig rundt 650 milliarder kroner på varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeid.

Smarte innkjøpsvalg kan gi store positive ringvirkninger. 

Smarte og bærekraftige innkjøp handler om mer enn bare å velge det rimeligste alternativet. Det handler om å bidra til bærekraftig utvikling ved å redusere klimagassutslipp, fremme rettferdige arbeidsforhold og sikre merverdi. Hver gang vi velger en ansvarlig leverandør, bidrar vi til en bedre fremtid for alle – og hele forsyningskjeden fra produksjon til avfallshåndtering. 

Menneskerettigheter og klima- og miljø påvirkning

Hvert innkjøp vi gjør påvirker både menneskerettigheter og miljøet. Valg av leverandører som følger etiske standarder og retningslinjer bidrar til bedre arbeidsforhold og et mer rettferdig arbeidsmarked. Dette har stor innvirkning på livskvaliteten for mange, både i Norge og globalt. 

Menneskerettigheter og arbeidsforhold 

Bærekraftige innkjøp handler om mer enn miljø. De påvirker også arbeidstakerrettigheter, lønnsnivåer og arbeidsvilkår. Ved å prioritere leverandører som sikrer trygge arbeidsforhold, rettferdige lønninger og retten til fagorganisering, kan vi bidra til en mer rettferdig økonomi. 

Klima- og miljøpåvirkning

Å gjøre gode innkjøp spiller en viktig rolle i kampen mot klimaendringer. Produkter med lavere miljøavtrykk reduserer klimagassutslipp og bruk av jomfruelig råstoff. Samtidig stimulerer det til innovasjon av miljøvennlige løsninger. All produksjon har en viss miljøpåvirkning, men ved å ta bevisste valg kan vi minimere denne betydelig. 

Hvert valg vi tar i innkjøpsprosesser har konsekvenser. Ved å vurdere både sosiale og miljømessige faktorer i våre innkjøp, kan vi sikre en mer bærekraftig fremtid for mennesker, samfunn og planeten. 

I Norge er det gjort mye for å fremme bærekraftige innkjøp, både i offentlig og privat sektor. Lover som regulerer offentlige anskaffelser krever at offentlige aktører tar hensyn til både miljøpåvirkning og menneskerettigheter. Ifølge forskrift om offentlige anskaffelser, skal miljøpåvirkning vektes minst 30% i anbudsprosessene. Dette betyr at bærekraftige valg faktisk kan gjøre en stor forskjell i hvordan vi handler og hvilke alternativer som tilbys. 

Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder sikrer at innkjøp bidrar til bærekraft ved å pålegge virksomheter å vurdere miljø- og samfunnspåvirkning i leverandørkjeder. Dette styrker ansvarlighet og fremmer bærekraftsmål gjennom smartere valg og åpenhet i anskaffelser. 

Kriterieveiviseren utviklet av Digitaliseringsdirektoratet gir konkrete retningslinjer for hvordan du kan stille krav til miljø og sosialt ansvar i innkjøpsprosessene. Dette sikrer også at kriteriene er klare og målbare, slik at du vet hva du får når du velger en leverandør. 

Kontakt Kirsten Østby på e-post eller telefon 41 00 08 21

Forskning viser i økende grad at bedriftene som lykkes med å integrere bærekraft i virksomheten kan oppnå fordeler i markedet. Vår ambisjon er å gjøre Bærekraftkonferasen til et årlig arrangement, og i de kommende konferansene vil vi ha fokus på temaer som er aktuelle og relevante for næringslivet.

Kravene til bærekraft kommer fra flere aktører, inkludert kunder, ansatte, myndigheter og finansinstitusjoner. Økt etterspørsel etter bærekraftige produkter og tjenester kan gjøre det lønnsomt for bedriftene som lykkes med å adoptere en bærekraftig praksis.

Selv bedrifter som allerede har enkelte gode, bærekraftige løsninger kan videreutvikle og integrere disse som en sentral del av bedriftens konsept. Det er viktig å dokumentere, synliggjøre og kommunisere disse initiativene i samsvar med bærekraftsrapporter og standarder som igjen kan styrke bedriftens posisjon og omdømme.

Det grønne skiftet gir mange nye forretningsmuligheter som bedrifter kan dra nytte av. Ved å nøye gjennomgå sin verdikjede eller produksjonsprosess, kan bedrifter identifisere nye, kostnadseffektive produksjonsmetoder. Dette kan eksempelvis være bruk av miljøvennlige materialer, inkludert resirkulerte materialer, eller redusert bruk av emballasje.

Disse endringene, samt en forbedret miljøprofil, kan åpne dører til nye markeder blant miljøbevisste kunder.

(Kilde: forskning.no, nhh.no)

Flere og flere virksomheter søker måter å forbedre sin praksis på, fra lineære til sirkulære modeller som reduserer avfall og gjenbruker materialer. Men hvordan starter man denne prosessen?

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Omstillingen til sirkulærøkonomi innebærer endringer i design (design for sirkulær økonomi), produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster.

Mer effektiv bruk av ressurser reduserer klimagassutslipp, bremser tapet av naturmangfold, reduserer forurensningsbelastningen og bidrar til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller. 

Forbruket av naturressursene skjer i et langt større tempo enn det naturen selv klarer å produsere, og det produseres mer avfall enn økosystemet tåler. Halvparten av klimagassutslippene i dag skyldes uttak av naturressurser, og kun 20 prosent av avfallsstrømmene har tilfredsstillende gjenvinningsløsninger. For å løse dette må vi omstille oss til en sirkulær økonomi.

Lønnsomhet er i dag den fremste barrieren for en bærekraftig gjenvinning av ressursene. Prisen på jomfruelige råvarer er ofte lavere enn for sekundære råvarer. Dette er en medvirkende årsak til en lav gjenvinningsgrad for mange ressurser. En annen utfordring er varierende kvalitet og tilgang på stabile volumer av avfalls- og sidestrømmer.

Mennesker over hele kloden møter i dag utfordringer knyttet til miljø og klima. Temperaturen øker og oppvarmingen skyldes ifølge FNs klimapanel menneskeskapte klimagassutslipp. Miljøet er truet på grunn av klimaendringene, men også av menneskenes forbruk – “bruk og kast” – i det som ofte omtales som en lineær økonomi. Det er nødvendig å bevege seg mot et samfunn der vi tenker bruk-og-bruk.

(Kilde: Miljodirektoratet.no; ncce.no)

Ombruk betyr at produkter eller materialer brukes på nytt til samme formål som før, uten at de må bearbeides noe særlig. Dette kan for eksempel være klær eller bygningselementer som murstein eller vinduer som brukes om igjen av andre.

Forberedelse til ombruk innebærer at kasserte produkter og materialer blir sjekket for skader og reparert dersom de ikke er i orden. På den måten kan de brukes på nytt, et eksempel kan være en trepall som repareres før den brukes videre.

Gjenvinning er en samlebetegnelse for materialgjenvinning og energiutnyttelse.

Materialgjenvinning betyr at avfall omdannes til nye produkter, for eksempel ved at et plastmateriale smeltes om til plastpellets som kan brukes til å lage nye plastprodukter. Dette blir ofte kalt for resirkulering.

Energiutnyttelse brukes om prosesser der energien fra avfall som brennes utnyttes i fjernvarmeanlegg som varmer opp bygg eller til å generere elektrisitet.

Ressurseffektivitet er en betegnelse som brukes for å beskrive hvordan vi utnytter ressursene vi har tilgjengelig på en effektiv måte slik at minst mulig går til spille, for eksempel når vi gjør om matavfall til biogass og ulike typer biogjødsel.

Verdikjede er betegnelsen på ulike stadier som materialer/produkter gjennomgår i løpet av sin levetid, fra uttak av råvarer og produksjon via bruksfasen til avfallshåndtering.

Kretsløp/"sirkulær" er verdikjeder der produktene/materialene på ulike måter brukes lengst mulig og om igjen i et kretsløp.

Resirkulering er et generelt begrep som beskriver en prosess der ressurser, råvarer og produkter er i omløp og brukes om igjen i et kretsløp.

Gjenbruk blir ofte brukt litt upresist om ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse.

(Kilde: Miljodirektoratet.no)

Regjeringen har som mål at Norge skal være ledende innen utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Dette innebærer å være et foregangsland gjennom aktiv videreutvikling av politikk og tiltak både nasjonalt og i samarbeid med EU. Målet er å skape rammevilkår som fremmer verdiskaping og grønn konkurransekraft i Norge.

I juni 2021 lanserte regjeringen en Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi. Denne strategien legger grunnlaget for regjeringens arbeid med å utnytte potensialet for verdiskaping i norsk næringsliv gjennom en mer sirkulær økonomi. Den inneholder konkrete tiltak innen områder som er identifisert som å ha stort potensial for sirkulær og grønn konkurransekraft i Norge. Dette inkluderer bioøkonomi, prosessindustri, bygg og anlegg, samt varehandel og tjenestenæringer.

I mars 2024 lanserte regjeringen en ny handlingsplan for sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi handler om å bruke ressurser på en smartere måte, slik at de kan gjenbrukes og brukes igjen uten å skade miljøet.

Sirkulær økonomi skal være en viktig del av næringspolitikken. Bedrifter må lage produkter som varer lenger, som kan repareres og gjenbrukes. Ved å være tidlig ute med dette, kan norske bedrifter skape nye muligheter, styrke sin konkurransekraft og samtidig bidra til at vi når våre nasjonale og internasjonale klima- og miljømål.