Sydspissen fangeleir på Tromsøya, "Die Südspitze Polizeihäftlingslager", ble opprettet av tyske myndigheter i juni 1941.
15 mannlige norske jøder ble internert på Sydspissen i juni 1941. Tolv av dem ble senere deportert til Auschwitz og myrdet.
Hundrevis av fanger satt i leiren i løpet av krigen. Åtte av de norske fangene ble senere drept eller døde i tysk fangenskap.
26. november 2022 ble en informasjonstavle om Sydspissen avduket på stedet der fangeleiren lå.
Illustrasjonen viser hvor fangeleiren var på Sydspissen. Tallangivelsene i illustrasjonen viser hvor flaggstangen (1), muren (2), oppstillingsplassen (3), fangebrakkene (4), vaktboligen (5), steinbruddet (6) og steinkaien (7) lå plassert. Se hele informasjonstavlen i større format
Teksten under er skrevet av Kjetil Ansgar Jakobsen (professor Nord Universitet) og er den samme teksten som er trykket på informasjons- og minnetavlen som ble avduket på Sydpissen 26. november 2022.Se også kildehenvisning nederst på siden.
Sydspissen fangeleir ble opprettet av tyske myndigheter i juni 1941, i forbindelse med Operasjon Barbarossa, det tyske angrepet på Sovjetunionen.
Noen måneder tidligere, i februar 1941 reiste den mektige SS-sjefen Heinrich Himmler på en ni dagers inspeksjonsreise i Nord-Norge sammen med rikskommissær Terboven og politilederne Wilhelm Rediess, Heinrich Fehlis og Jonas Lie. Hensikten var å undersøke hvordan det militært sensitive oppmarsjområdet for angrepet på Sovjetunionen kunne sikres, slik at man unngikk uro og oppstand, sabotasje, spionasje og hjelp til fiendtlige styrker. Opprettelsen av en leir for politiske fanger sør på Tromsøya var et av tiltakene.
Nordlys-redaktør Ingvald Jaklin satt internert i Sydspissen fangeleir under 2. verdenskrig. I dette lydklippet (lest av hans sønn Asbjørn Jaklin) kan du høre hvordan Ingvald selv beskrev oppholdet i leiren i to avisartikler som stod på trykk i Nordlys 21. og 23. juli 1945.
Før krigen var Lanes et hytteområde og hyttene til familiene Holm, Melvær, Sjølin og Jonasen ble konfiskert til formålet. Det ble satt opp piggtrådgjerde og bygget vakttårn. Den 18. juni 1941, noen få dager før invasjonen av Sovjetunionen, ble omlag 105 fanger brakt inn til leiren, fra Kirkenes i øst til Bodø i vest. Fangene fikk selv bygge brakker til å sove i.
Sydspissen fangeleir malt i 1990 av Torleif Markussen. Han var fange der i 1942. Det finnes ingen kjente fotografier av Sydspissen fangeleir. Maleriet viser blant annet offisersboligen som fortsatt står i området. Den er nå bolig.
18. juni-fangene var sosialister, fagforeningsfolk og antifascistiske intellektuelle, samt mannlige jøder i arbeidsfør alder. Fangene svarte altså til et nazistisk fiendebilde.
I dagene rundt overfallet på Sovjetunionen den 22. juni ble i alt femten eller seksten nordnorske jøder arrestert og internert på Sydspissen. Dette var den første massearrestasjonen av norske statsborgere med jødisk bakgrunn. Bare et fåtall av dem slapp noen gang fri. Den 3. april 1942 ble tolv av jødene på Sydspissen sendt sørover til Grini fangeleir. Derfra ble de senere deportert til Auschwitz og myrdet.
Dette er navnene på de som satt i fangenskap i Sydspissen fangeleir.
Aaker Marinius Aanes John Kristian Aarseth Lyder Alm Olaf Andersen Fredrik Andrå Jon Andreassen Rudolf Waldemar Andreassen Wilhelm Bergethon Antonsen Anton Angell Antonsen Arthur Jenberg Antonsen Jendal Jentoft Kyrre Arvola Enok Bagstevold Arne Bakken Johan Einar Barlindhaug Einar Benjaminsen Benjamin H. Bentsen Andreas Berg-Rønning Sigurd Bergstrøm Arne Bernstein Oscar Emanuel Bjarkøy Omar Bjerkvik Ole Andreas Bjørnseth Arne Sigurd Bodin Richard Rudolf Bohinen Einar Emanuel Bohinen Johan Børli Jacob Christian Brækkan Lyder Olai Brandeggen Emilie Olsen, Tromsø Bredesen Theodor Emil Brodtkorb Erling Bye Lind Solberg Caplan Chone (Konrad) Moses Caplan Daniel Caplan Herze Caplan Jacob Caplan Solly Carstens Martin Bernhoff Christensen Gunnar Kjeld Daae Gunnar Green Iversen Dahl Harry willhelm Dølør Elias Edvardsen Erling kr., Narvik Edvardsen Pedro Eide Fridtjov Eliassen Einar Johan Engebretsen Eilert Eriksen Sigurd Marius Evensen Sverre William Fagerthun Gustav Johan Falch Bjarne Falung Irene Agnete Finnset Albert Cornelius Fischer Martin Mendel Fischer Herman Hirsch Fremann Rolf Fyhn Jens Hagbart Gausdal Andreas Giæver Petter Andreas Goldmann Fritz Goldmann (Tegl) Ruben Granaas William Berner Grannes Ragnvald Grundvold Jakob Sandrup Adolf Grønås Anker Johan Berg Gustavsen Johan Magnus Hagfoss Thorolf Håkonsen Frantz Halten Johannes Torgersen Hansen Alfred Hansen Arnold Ferdinand Hansen Eliseus Hansen Hjalmer Nikolai Hansen Jens Richard Hansen Petter Hansen Øivind Marinius Hansen Sigurd Leonard Krane Hatle Jacob Hauge Finn Heggelund Erling Thorleif Heim Jens Helleland Magnus Emil Tønnesen Henriksen Albert Henriksen Magnor Berg Henriksen Rolf Herland Alf johan Hernes Erling Rolf Hestenes Arne Magnus Høegh-Omdal Hans Hoel John Holt Karl Holt Peder Ragnar Holthe Tomas Hølvold Adolf Horvei Knut Hovden Petter Hunstad Nils Jakob Hustad Per Skancke Ingebrigtsen Ingebrigt Magnus Toralf Jacobsen Alf karl magne Andreas Jacobsen Kaare Jaklin Ingvald Jakobsen Ratløv Jentoft Naumar Jensen Alfred Emil Jensen Håkon Meyer Jensen Jens Sigvart Jensen Johannes Kornelius Jensen Karl Magne Jensen Karl Marius Jenssen Johan Kristian H. Jentoft Andreas Stoltenberg Johansen Adam Parelius Johansen Edvin Kornelius Johansen Einar Emil Johansen Harald Oddmund Johansen Ingvald Andreas Johansen Hubert Nikolai Johansen Johan J. Johansen Åsmund Johannessen Peder Ragnvald Johnsen Thorvald Marelius Nicolay Jonassen Karl Rist Jørgensen Magnus Eilert Juliussen Carl Johan Kana Aksel Edvin Karlsen Karl Johan Karlsen Egil Karlsen Ehardt Kristian Kjeldsberg Leif Klein Moritz Kleppe Johan Rasmussen Knudsen Thorleif Kofoed Bjarne Kristiansen Karly Asbjørn H. Kristiansen Thoralf Kristiansen Jenberg Peder Anton Kristoffersen Trygve Krosshavn Rolf Kræmer Halfdan Antonius Kuvaas Ole Kvalstad Ragnar Kvitvik Albert P. Larsen Edvin Larsen Karsten Larsen Knut Harry Larsen Martin Mareli Laurantzon Ole Jacob Dehli Leigland Sigmund Liahjell Oddmund Petter Lillebo Alfred Lipponen Mattis Lunde Toralf Sverre Madsen Asbjørn Malm Skjoldulf Eindride Markussen Torleif Markusson Marian Blom Markusson Mathisen Peder Andreas Meland Finn Melvær Sverre William Methi Magnus Severin Mikkelsen Gunelius Lund Mjøen Johan Martin Moen Hans Andreas Møller Roar Martinus Morthensen Gunnar Mosbergvik Julius Andreas Munkvold Erling Myhren Gunnar Næss Aage Nelson Dorman Olando Niemi Hjalmar Øivind Nikolaisen Gjermund Karsten Nikolaisen Osvald Nikolai Nilsen Alf Anaton Nilsen Arnljot Nilsen Bjarne Arnfinn Nilsen Bjarne Johan Nilsen Hans Olaf Magnus Nilsen Hermann Nilsen Johan Arvid Nilsen Olaf Nilsen Ottar Solheim Nilsen Torleif Nissen Heinrich Nordeide Erling Nygård Karl Åsmund Nylund Theodor Angel Nymo Asbjørn Nyvold Albert Olafsen Olaf Otto Olsen Alf Christian Hindberg Olsen Odd Berdon Olsen Erling Hjalmar Olsen Erling Johannes Olsen Leif Bugge Olsen Olaf Johan Olsen Rudolf Pack Olai Olsen Paulsen Agnar Paulsen Annathon Paul Pedersen Bjarne Pedersen Hjalmar Nikolai Pedersen Leif Sigfred Pedersen Leif Ingolf Pedersen Jens Johan Anker Pedersen Bjarne Johannes Persen Aslak Andreas Pettersen Leif Asbjørn Pettersen Magnus Kolbein Pettersen Petter E. Pettersen Torleif Hagbart Pettersen Aslak Pickelner Isac Piipo Johan Helge Prestjord Hermod Pettersen Punsvik Edvard J. Rasmussen Richard Bertin Ratikainen Alrik Ananias Ratikainen Ananias Ratikainen Karl Wilhelm Resnick Zemack Reppen Tord Rickertsen Georg Kittel Riksheim vilhjelm Ripman Johannes Røbek Iver Gustav Romsdal Johannes Martin Rydland Jens Sagstad Nils Andreas Sakolsky Selik Samuelsen Odd Ernstfrid Bugge Sarajærvi Johan Henrik Shotland Salomon Chaim Skagen Hermann Andreas Tollefsen Skarstein Håkon Skogan Ingebrigt Skogvold Hans Ananias Skår Lars Martin Slettjord Angell Smith Dag Smith Herman Sæterbø Aksel Torstein Magnor Sætrum Kristofer Solhjell Finn Solstrand Freder Marius Solvang Axel Søderholm Gustav Adolf Søderholm Karl Asbjørn Søderholm Ragnar Gustav Sørensen Jacob Elias Sørensen Olai Kristoffer Steinholt Magne Kjelstrup Stenbakk Magnus Enok Stokland Ludvik Storjord John Meier Strømholt Karl Strømholt Knut Simon Sund Wiggo Svendsen Arne Johan Svensby Kaare Olav Svensby Teodorsen Torleif NikolI Thanke Yngvar Thorolf Trældal Marius Trætteberg Olav Tørnes Helge Valle Ole Valum Toralf Wiliam Parelius Vassbotn Oddvar Per Vassenden Anders Larsen Vik Peder Norman Vorren Nikolaus Vågenes Karl Martin Vågnes Alfred Walen Sigmund Wasmuth Georg Didrik Westergaard Rolf Wærriø Frants Osvald Ytreberg Arne Martin Ørstrand Viggo Eliot
Steinbruddet: Da Sydspissen fangeleir ble etablert i juni 1941 var området skrått og fuktig. De første fangene som ble internert i fangeleiren måtte grave vekk den fuktige torva og hugge ut stein fra dette steinbruddet for å lage den store oppstillingsplassen foran offisersboligen. Dagens tursti går tvers gjennom steinbruddet.Steinkaia: Fangene fikk beskjed om å bygge en kai i fjæra. Byggematerialet var stein. Kaia skulle være 60 meter lang, 4 meter bred og 3-5 meter høy, ifølge beretningen til Ingvald Jaklin som var fange i leiren. Da dette arbeidet var ferdig ble fangene satt til å bygge Lanesvegen helt fram til Strandvegen.Flaggstangfundamentet: I front av fangeleirens oppstillingsplass sto en stor flaggstang og fra toppen av denne vaiet hakekorsflagget ved innseilingen til Tromsøya. I dag kan en se restene av fundamentet til flaggstanga langs turveien.Flaggstangfundamentet: I front av fangeleirens oppstillingsplass sto en stor flaggstang og fra toppen av denne vaiet hakekorsflagget ved innseilingen til Tromsøya. I dag kan en se restene av fundamentet til flaggstanga langs turveien.Oppstillingsplassen. Fangene måtte selv bære stein for å bygge opp oppstillingsplassen som lå foran den hvite offisersboligen. På oppstillingsplassen ble de talt morgen og kveld. Muren er fortsatt synlig fra sjøsiden og turveien krysser muren.Oppstillingsplassen. Muren ved oppstillingsplassen.
Sydspissen kan sies å ha hatt en dobbelt funksjon som oppbevarings- og avstraffelsesanstalt. Leiren var oppbevaringsanstalt for nordmenn som skulle holdes unna samfunnet og forbli i fangenskap, for på sikt å overføres til større fangeleirer sørpå, som Falstad og Grini og senere til leire i Tyskland eller Polen. Sydspissen ble samtidig brukt til avstraffelse av fanger som okkupanten mente hadde "forbedringspotensial" og som skulle disiplineres og skremmes vekk fra opposisjonell atferd. Disse ble tatt inn til skrekk og advarsel og slapp så gjerne fri etter noen dager med brutal behandling.
Vitneutsagn tilsier at fangebehandlingen var uvanlig hårdhendt til å være en leir for nordmenn. Motstandsmannen Jendal Antonsen skriver at hans gruppe ble slått, sparket og plaget en hel natt ved ankomsten. Nordlys-redaktøren Ingvald Jaklin, som var en av 18. juni-fangene, forteller om leiren i et tilbakeblikk sommeren 1945. Han skildrer elendige sanitære forhold og dager fylt med hardt kroppsarbeid som ikke hadde annen hensikt enn å plage fangene. Jaklin beskriver det som en lettelse å komme til Grini etter oppholdet i Die Südspitze.
Utover i 1941 og 1942 ble de opprinnelige 18. juni-fangene erstattet eller supplert av nye fanger. Det kunne være motstandsfolk, nordmenn som nektet å arbeide ved tyske arbeidsplasser eller familiemedlemmer av nordmenn som hadde rømt til Sverige. I 1942 ble mange lærere fra Troms og Finnmark internert på Sydspissen. Leiren ble snart for liten og fangene ble satt til å bygge en ny leir på Krøkebærsletta i Tromsdalen. De nå rundt 250 fangene ble overført dit i november 1942.
Resten av krigen var Sydspissen fangeleir for sovjetiske krigsfanger som arbeidet på militære anlegg i området.
Etter frigjøringen i 1945 ble Sydspissen brukt som interneringsleir for mistenkte landssvikere. Dessverre var fangebehandlingen ureglementert og preget av hevnlyst. Saken kom under etterforskning, og flere voktere ble dømt for fangemishandling.
Bare rester av Sydspissen leir er bevart. Den hvite Sjølin-hytta, som ses midt i Markussens maleri, tjente som bolig for tyske offiserer og står fortsatt. Den ble imidlertid kraftig ombygget midt på 1950-tallet. Nedenfor hytta mot sør ser man oppstillingsplassen og en mur som fangene bygde. På nedsiden av den nåværende turveien ligger fundamentet til flaggstangen. I denne betongkonstruksjonen vaiet hakekorset ved innseilingen til Tromsø. Øst for Sydspissen ser man steinbruddet som fangene arbeidet i. Det var trolig ved steinbruddet at fangene ble satt til et særlig brutalt arbeid med å bygge steinkai i det kalde vannet.
Skiltet er reist i 2022 av Tromsø kommune med støtte fra Miljødirektoratet.
Det er Torleif Markussen som har malt Sydspissen fangeleir, mens Henrik Broberg avfotografert maleriet. Tromsø forsvarsmuseum har stilt til maleriet til disposisjon.
Det er Henrik Broberg har samlet inn listen over de drepte.
