Opphør av kommunal brøyting på private veier
Kort fortalt
- Fra 1. januar 2025 vil Tromsø kommune ikke lenger brøyte private veier.
- Eiere og brukere av private veier må da selv ta ansvar for drift og vedlikehold.
- Les mer om hvilke veier som er berørt under spørsmål og svar.
Alle berørte innbyggere vil motta informasjon i sin digitale postkasse.
Hvem som har ansvaret for en vei, avhenger av om veien er offentlig eller privat. Kommunen har forvaltningsansvaret for kommunale veier. Når det gjelder private veier, er det brukerne som tar seg av drift og vedlikehold, som inkluderer oppgaver som brøyting, strøing og gatebelysning. Kostnadene for dette organiseres av brukerne selv, enten i henhold til veglova eller gjennom private avtaler.
Offentlige veier er veier som er åpne for allmenn ferdsel og holdes ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter bestemmelser i Veglova, kapittel IV. Private veier driftes og vedlikeholdes av brukerne, selv om de kan være åpne for allmenn ferdsel. Offentlige veier binder sammen veistrukturen over lengre avstander, mens private veier hovedsakelig er lokale løsninger for noen få brukere. Selv om kommunen har engasjert drift og vedlikehold av en vei, er det ikke nok til å klassifisere veien som en kommunal vei.
Tromsø kommune forvalter kommunale veier. Tromsø kommune forvalter 539,2 km med kommunale veier samt gang- og sykkelstier langs disse veiene.
Riks- og fylkesveier:
Statens vegvesen forvalter riksveier.
Riksvei i Tromsø kommune: Europavei 8.
Troms fylkeskommune forvalter fylkesveier.
Fylkesveier i Tromsø kommune: FV 91, 858, 862, 863, 864, 900, 989, 7758, 7760, 7764, 7768, 7902, 7770, 7772, 7776, 7778, 7910
Når kommunen slutter med vinterdrift på private veier, må huseiere danne et veilag med naboene. Dette veilaget vil være ansvarlig for drift og vedlikehold av den private veien. Ifølge veglova § 54 er medlemskapet i et veilag bundet, og man kan ikke kan melde seg ut, uten å slutte å bruke veien. Veglova § 55 bestemmer organisasjonsformen og styringsorganene for veilaget. Grunneiere som ikke bruker veien, er ikke forpliktet til å bidra til vedlikeholdet.
Kostnadsfordeling skjer forholdsmessig basert på bruken av veien. Du kan lese mer informasjon om opprettelse av veilag og kostnadsfordeling på Private veier | Huseierne.
Kommunen vil ikke lenger bekoste gatebelysning på private veier. Ansvar og drift av gatelys overføres til veieierne. Dersom veieierne ikke overtar ansvaret, vil gatelysene bli fjernet av kommunen.
Noen unntak vil gjelde der kommunen fortsatt vil brøyte private veier. Dette kan skyldes avtaler som gir kommunen bruksrett til veien for å nå kommunale anlegg, eller andre spesielle avtaler.
Anton Iversens veg 5 - 7 - 9 – 11
Bergheimvegen 3 - 5 – 9
Dramsvegen 56 – 64
Fugløyvegen 4 – 34
Grønnegata 12
Hagavegen 39 A – G
Holmboevegen 8 – 10
Holtsneia 2 – 8
Idrettsvegen 41 A – B
Kløvervegen 6 – 8
Kårvikvegen 12 – 22
Ishavsvegen 23 - 25 - 27 – 29
Leirbakken 71 – 77
Lanesvegen 11- 13- 15- 17
Lanesvegen 21
Langnesvegen 41 – 53
Stakkevollvegen 146 – 152
Lokes veg 7 - 9 - 11 - 10 - 12 – 14
Myrvegen 113 – 117
Myrvegen 50 - 52 – 58
Nerstranda smug (varelevering)
Njords veg 1 - 3 – 5
Nordavinden 25 – 39
Parkgata 31 - 33
Perstien 1 - 3 – 5
Holtvegen 11B - 13 – 15
P G Rodums veg 5 - 7 - 9 -11 – 13
Ringvegen 451 – 459
Ringvegen 461 – 469
Salarøyvegen 25 – 29
Salarøyvegen 270
Skattørvegen 47 – 49
Stakkevollvegen 300 – 306
Njords veg 51
Stakkevollvegen 362B - 368 B
Skolegata 44 ( 46 - 48 - 50 - 52 – 54 deres innkjørsel begynner på den innkjørselen vi skal slutte å brøyte)
Dramvegen 2
Styrmannsvegen 2 – 4
Ryavegen 18 - 22 – 24
Strandvegen 139
Thorshaugvegen 5 - 7 – 9
Thorshaugvegen 10 - 12 - 14 - 20 - 22 - 24 – 26 28 - 30 - 32 - 36 - 40 - 42 – 44
Thyholdtvegen 14 – 16
Tinghuset Parkering
Tomasjordvegen 221 – 241
Trollbakken 8 - 10 - 12 – 14
Tussøyvegen 8 - 10 - 14 (A - B - C)
Kommunen har ikke gjort noen endringer i veienes status. En vei som tidligere var privat, forblir privat. Alle private veier vil med dette få lik behandling av kommunen.
Ja, fra 1. januar 2025 må alle som bor i private veier stå for brøyting selv, eller gjøre avtaler med firmaer som utfører denne tjenesten. Hvis det er flere brukere av veien, anbefaler vi at du kontakter de andre brukerne og oppretter et veilag som kan bli enige om drift og vedlikehold av veien.
Grunneier av en vei er ikke alltid den som har ansvar for veiens drift og vedlikehold. Dette gjelder både for offentlige og private veier, som kan ligge på eiendommer eid av andre enn de som bruker veien. Det er ikke alltid at grunneieren har myndighet eller ansvar for vedlikehold av veien. For eksempel kan kommunen eie grunnen der private veier ligger, og det kan være private eiere av grunnen der kommunale veier ligger. Grunneier av en vei er ikke nødvendigvis den som bruker veien. Ifølge veglova er det brukerne av en vei, det vil si de som regelmessig ferdes på veien, som har ansvar for drift og vedlikehold. Dette betyr at hvis en grunneier ikke bruker veien, for eksempel fordi de bor et annet sted, så er de ikke forpliktet til å bidra til vedlikeholdet, selv om veien ligger på deres eiendom.
Hvis du mener at veien er registrert feil i kommunekartet kan du sende en e-post til postmottak med dokumentasjon som viser at veien ikke er privat.
Ansvaret for brøyting og vedlikehold av en vei ligger hos den som bruker veien, uavhengig av om du eier veien eller bare har bruksrett. Når flere bruker en privat vei, har hver eier, bruker eller den med bruksrett en plikt til å holde veien i god og brukbar stand. Hvis det er flere brukere av en privat vei, danner dere et veilag i henhold til veiloven. Da må dere gå sammen og komme til enighet om kostnadsfordeling for drift og vedlikehold.
Hvis du eier en bolig på privat vei, er det ditt ansvar å sørge for at veien til eiendommen din er tilgjengelig. Du må selv sørge for at veien er åpen for slike kjøretøy.
Kommunen vil fortsette å brøyte noen private veier fordi disse veiene gir adkomst til kommunal eiendom/infrastruktur, som for eksempel omsorgssentre og pumpestasjoner. Dette er det egne avtaler for. Slike veier brøytes ut fra kommunens behov. Det kan innebære at veien for eksempel ikke blir brøytet i full bredde, eller like ofte som kommunale veier. Hvis det er behov for ytterligere drift og vedlikehold utover det kommunen tar seg av, må dette tas opp med medlemmene i veilaget.
Hevendelse sendes til: postmottak@tromso.kommune.no. Merk emnefeltet med "Brøytestans" og legg inn gatenavnet.