Om næringslivet i Tromsø kommune

Regionen har et stort potensial for verdiskaping i historiske næringer som fiskeri, havbruk og reiseliv, så vel som i kunnskaps- og teknologinæringene. Det er i dag store muligheter for en grønn næringsutvikling som er nødvendig for å møte utfordringene vi står overfor.

For å lykkes, kreves det mer samarbeid på tvers, og at vi gjør de rette veivalgene underveis.

Kommunen og næringsutvikling

Tromsø kommune arbeider med å tilrettelegge for nye bedriftsetableringer og vekst i det lokale næringslivet. Kommunen ønsker å styrke Tromsø sin posisjon som arktisk hovedstad, hvor området skal være attraktivt for næringsutvikling.

Fakta om næringslivet
i kommunen

Tromsøscenariene

På oppdrag fra Tromsø kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen har EY utviklet et kunnskapsgrunnlag som tar for seg tre scenarier for Tromsøs næringsliv frem mot 2035.

Rapporten har mest fokus på Tromsø sine største næringer, og ser på karakteristikker, barrierer og muligheter ved dagens og fremtidig næringsutvikling i Tromsø. Kunnskapsgrunnlaget er basert på både fakta om enkeltbedrifter i Tromsø, kombinert med intervjuer, innspillsmøter og dokumentgjennomgang av rapporter og analyser. 

  • Tromsø har naturgitte forutsetninger for å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet. De sentrale verdikjedene er knyttet til arktiske datasett om endringer i økoystemer og overvåkning av hav og miljø gjennom satellitt-tjenester, droneteknologi. Det er også kartlagt muligheter for bærekraftig fôr til havbruk og landbruk, oppdrett av nye planter og arter fra havet, mesopelagisk fiskeri og teknologi, grønn havn og skipsfart, grønn hydrogenproduksjon, og reiseliv. 
  • Kunnskapsgrunnlaget har avdekket en rekke veivalg og barrierer som må forseres dersom vi skal lykkes med å realisere forretningsmulighetene. Dette inkluderer først og fremst den demografiske utviklingen, rekruttering av riktig kompetanse samt å lykkes med å kommersialisere forskning til nye muligheter for eksport. Det er også en sentral barriere at Nord-Norge i stor grad mangler sterke klynger og tverrsektorielle samarbeid for å skalere pilotprosjekter. Forserer vi disse barrierene vil vi kunne øke vår attraktivitet for nyetableringer fra nasjonale og internasjonale lokomotiver, og tiltrekke oss riktig kompetanse og aktører som kan bidra til kommersialisering.  
  • Kunnskapsgrunnlaget har identifisert et potensielt utfallsrom på ca. 7 milliarder målt i verdiskapning og ca. 12 000 sysselsatte mellom uønsket og foretrukket fremtid. Mot 2035 viser analysen for foretrukket fremtid en betydelig vekst i privat sektor, hvor Tromsø klarer å utnytte sine styrker for å kapre mulighetsrommet i Arktis. • Ved uønsket fremtid vil det bli svært vanskelig å finansiere velferdsordninger, og utfordrende å fortsette å levere forskning i verdensklasse og sikre vekst i både privat og offentlig sektor i Tromsø. 
Forside rapport - Tromsøscenarioene

Blå næring

Gjennom bruk av havet som en ressurs har de marine og maritime havnæringene spilt en viktig rolle i utviklingen av Tromsø-regionen. I dag er Tromsø Norges største fiskerihavn.

Vi er ledende på både kommersialisering, utvikling og forskning på akvakultur og oppdrett, og det eksporteres Nord-norsk fisk til hele verden. Vi arbeider for å utnytte havressursene på en mer bærekraftig måte. Sjøfart er i dag kommunens største utslippspost. Det arbeides for å gjøre både sjøfart og havnevirksomhet grønnere for å bidra til et klimanøytralt Tromsøsamfunn.  

Gjennom regionens geografiske fortrinn og store kunnskapsgrunnlag, kan Tromsø være en del av fremtidens løsninger innenfor blant annet:

  • Mer bærekraftig fiskeri og akvakultur  
  • Havbasert fornybar energi  
  • Elektrisk og hydrogendrevet havbasert transport  
  • Karbonlagring og beskytte av våre marine økosystemer
Anlegg for fiskeoppdrett til havs

Reiselivsnæringen

Tromsø er inngangen til Arktis for besøkende der mange ankommer fra storbyer på kontinentet eller småflyplasser tilknyttet det nordnorske kortbanenettet.

Mer enn 4000 mennesker er ansatt i reiselivsnæringen.

Besøkende ankommer gjerne sjøveien, eller med fly fra storbyer på kontinentet eller mindre flyplasser tilknyttet det nordnorske kortbanenettet. Tromsø er en destinasjon i seg selv, og også viktig som utgangspunkt for videre reiser i Nord-Norge.

Høst og vinter er det nordlyset som lokker, om sommeren midnattssolen og lyset.

Tromsø er et svært populært sted for å avikle kurs og konferanser, for forretningsreisende og som feriemål. Dette gir ringvirkninger til hotell-, serverings-, transport- og kulturbransjen.

Reiselivet har blitt en bærebjelke og viktig eksportnæring for Tromsø kommune, både økonomisk og når det gjelder internasjonal synlighet. Tromsø var i 2023 på New York Times sin "topp ti"-liste over beste reisemål, noe som forventes å øke pågangen av besøkende til kommunen ytterligere.

Eksplosiv vekst i besøkende

Det har vært en sterk vekst av passasjerer og direkteruter fra Europa til Tromsø Lufthavn. I 2023 var antall passasjerer på Tromsø Lufthavn mer enn 2 330 000. Til sammenligning var antallet passasjerer i 2010 nær 1 650 000. En ytterligere vekst vises også gjennom øvrige trender og prognoser.

Vintersesongen (oktober-mars) er en populær tid for turisme i Tromsø, i all hovedsak grunnet ønsket om å oppleve nordlyset. I overnattingsdøgn har Tromsø en jevn fordeling av besøkende utover året. I 2023 hadde Tromsø gjennom året omtrent 700 000 besøkende fra over 120 forskjellige land.

Når en hensyntar både overnattingsgjester og de som besøker Tromsø uten å overnatte kommer flest besøkende i sommersesongen,

Det totale antall overnattinger på hotell var litt over én million romnetter, 530 000 fra Norge, 470 000 fra utlandet. Dette representerer en økning på omtrent 12 % sammenlignet med 2019, før pandemien. I tillegg kommer antall overnattinger fra Airbnb.

Cruise er en viktig del av reiselivet i Tromsø. I 2023 anløp 181 cruiseskip Tromsø havn med 175 000 passasjerer. I 2010 var tilsvarende tall på 85 000 passasjerer. Antall passasjerer, antall cruiseanløp, samt tiden passasjerene oppholder seg i Tromsø, forventes å stige i årene som kommer.

Veksten er kommet med bakgrunn i gode opplevelser, et bredt utvalg av aktiviteter og severdigheter, tilgjengelighet og godt samarbeid mellom privat og offentlig sektor.

Over 4000 ansatte

Reiselivsnæringen i Tromsø bidro med anslagsvis fire milliarder kroner til den lokale økonomien i 2022. Denne verdiskapningen inkluderer både direkte og indirekte inntekter fra turisme, som overnatting, restauranter, transport og aktiviteter.

Næringen bidrar med anslagsvis 200 millioner i skatteinntekter til Tromsø kommune. Innen 2030 er den nasjonale inntekten fra reiselivet anslått å øke med 45%.

Rundt ti prosent av arbeidsstyrken i Tromsø er sysselsatt innen sektoren, dette innebærer 4 092 ansatte. 41% av de ansatte har utenlandsk opprinnelse, og 33% er under 24 år.

Airbnb og privat overnatting

Den eksplosive økningen i antall besøkende har bidratt til sterk vekst innen privat utleie gjennom tjenester som eksempelvis Airbnb og Booking.com.

I 2023 utgjorde Airbnb-gjester 35% av overnattingene i Tromsø. Vinteren 2024 var det flere utleieenheter på Airbnb enn hotellrom i Tromsø.

Privat utleieenheter har blitt en integrert del av Tromsøs reiseliv og en viktig inntekt for deler av lokalbefolkningen. Samtidig fører veksten til høye leiepriser og et trangere boligmarked for studenter og fastboende.

Tromsø kommune ble i 2019 tildelt merket som bærekraftig reisemål og i 2024 besluttet kommunen å etablere reisemålsledelse.

Les mer om hva det betyr

To kjørerein som brukes til reinkappkjøring løper rundt på arenaen uten kusker.

Forskning, universitet og kunnskapsnæring

Tromsø har en stor og voksende kunnskapsnæring som vekker internasjonal oppmerksomhet og som kan bidra stort i den store samfunnsomstillingen vi står i. Vi er for eksempel langt fremme på forskning og teknologi knyttet til jord- og romovervåkningstjenester, droner, biologi og kunstig intelligens.

Det finnes muligheter for ytterligere forskningsbasert kommersialisering og realisering av nye verdikjeder, som innenfor grønne havner og skipsfart, havbruk og fornybar energi. Norinnova er i den forbindelse et av Nord-Norges største kompetansemiljøer knyttet til kommersialisering av forskning og innovasjon. Store forskningsmiljøer samles under UiT-paraplyen og i og rundt Framsenteret.

For å sikre et robust næringsliv i kommunen, må disse miljøene bevares og styrkes. Det vil hjelpe for å tiltrekke kommunen kloke hoder og kunnskapsaktører som kan styrke Tromsøs posisjon som en kunnskapsby.

Kunnskapsmiljøer i Tromsø:

Labratoriearbeider i hvite klær drypper væske i flere reagensrør

Romfart og jordobservasjoner

Tromsø kommune, UiT og Kongsberg Satellitt Services (KSAT) eier sammen Jordobservasjon Tromsø AS. Selskapet arbeider med å etablere et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø.

Satelittobservasjonstjenester som overvåkning av klima- og miljøaktiviteter som ulovlig fiske, avskoging og forurensning er viktige for å sikre en bærekraftig næringsutvikling. Dette senteret skal øke verdiskaping, utvikle kunnskap og utnytte det eksisterende kompetansemiljøet for romteknologi som allerede er etablert i Tromsøregionen.

Du kan lese mer om prosjektet på UiT sine nettsider.  

Satelittradar i verdensrommet