Tromsø kommune arbeider med å tilrettelegge for nye bedriftsetableringer og vekst i det lokale næringslivet, og ønsker å bidra til at flest mulig næringer går i bærekraftig retning.
Regionen har et stort potensial for verdiskaping i historiske næringer som fiskeri, havbruk og reiseliv, så vel som i kunnskaps- og teknologinæringene. Det er i dag store muligheter for en grønn næringsutvikling som er nødvendig for å møte utfordringene vi står overfor. For å lykkes, kreves det mer samarbeid på tvers, og at vi gjør de rette veivalgene underveis.
Kommunen ønsker å styrke Tromsø sin posisjon som arktisk hovedstad, hvor området skal være attraktivt for næringsutvikling. På denne nettsiden vil du finne oppdatert informasjon om noen av de viktigste næringene i Tromsø-regionen.
Tromsøscenariene
Forsiden til rapporten Tromsøscenarioene 2022.
På oppdrag fra Tromsø kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen har EY utviklet et kunnskapsgrunnlag som tar for seg tre scenarier for Tromsøs næringsliv frem mot 2035. Rapporten har mest fokus på Tromsø sine største næringer, og ser på karakteristikker, barrierer og muligheter ved dagens og fremtidig næringsutvikling i Tromsø. Kunnskapsgrunnlaget er basert på både fakta om enkeltbedrifter i Tromsø, kombinert med intervjuer, innspillsmøter og dokumentgjennomgang av rapporter og analyser.
Ifølge EY kan Tromsø med sin posisjon som arktisk hovedstad ha stort potensial for verdiskaping og etablering av nye arbeidsplasser. Kommunens arbeid for å bli klimanøytral kan bli en mobiliserende og samlende kraft for samfunns- og næringsutviklingen fremover.
Historisk utvikling i rangering viser at Tromsø har gode forutsetninger for å lykkes med næringsutvikling gjennom sin høyt utdannede og relativt unge befolkning.
Den største utfordringen som må løses dersom potensialet skal utnyttes og vi skal nå et foretrukket scenario, er å tiltrekke og beholde verdensledende kompetanse. Et sentralt hovedfunn er det store behovet for økt samarbeid på tvers av sektorer, verdikjeder og næringer. Det er absolutt mulig for Tromsø å lykkes, men tiden er knapp. Omstillingsarbeidet må iverksettes umiddelbart.
Tromsø har naturgitte forutsetninger for å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet. De sentrale verdikjedene er knyttet til arktiske datasett om endringer i økoystemer og overvåkning av hav og miljø gjennom satellitt-tjenester, droneteknologi. Det er også kartlagt muligheter for bærekraftig fôr til havbruk og landbruk, oppdrett av nye planter og arter fra havet, mesopelagisk fiskeri og teknologi, grønn havn og skipsfart, grønn hydrogenproduksjon, og reiseliv.
Kunnskapsgrunnlaget har avdekket en rekke veivalg og barrierer som må forseres dersom vi skal lykkes med å realisere forretningsmulighetene. Dette inkluderer først og fremst den demografiske utviklingen, rekruttering av riktig kompetanse samt å lykkes med å kommersialisere forskning til nye muligheter for eksport. Det er også en sentral barriere at Nord-Norge i stor grad mangler sterke klynger og tverrsektorielle samarbeid for å skalere pilotprosjekter. Forserer vi disse barrierene vil vi kunne øke vår attraktivitet for nyetableringer fra nasjonale og internasjonale lokomotiver, og tiltrekke oss riktig kompetanse og aktører som kan bidra til kommersialisering.
Kunnskapsgrunnlaget har identifisert et potensielt utfallsrom på ca. 7 milliarder målt i verdiskapning og ca. 12 000 sysselsatte mellom uønsket og foretrukket fremtid. Mot 2035 viser analysen for foretrukket fremtid en betydelig vekst i privat sektor, hvor Tromsø klarer å utnytte sine styrker for å kapre mulighetsrommet i Arktis. • Ved uønsket fremtid vil det bli svært vanskelig å finansiere velferdsordninger, og utfordrende å fortsette å levere forskning i verdensklasse og sikre vekst i både privat og offentlig sektor i Tromsø.
Blå næring
Gjennom bruk av havet som en ressurs har de marine og maritime havnæringene spilt en viktig rolle i utviklingen av Tromsø-regionen. I dag er Tromsø Norges største fiskerihavn. Vi er ledende på både kommersialisering, utvikling og forskning på akvakultur og oppdrett, og det eksporteres Nord-norsk fisk til hele verden. Vi arbeider for å utnytte havressursene på en mer bærekraftig måte. Sjøfart er i dag kommunens største utslippspost. Det arbeides for å gjøre både sjøfart og havnevirksomhet grønnere for å bidra til et klimanøytralt Tromsøsamfunn.
Gjennom regionens geografiske fortrinn og store kunnskapsgrunnlag, kan Tromsø være en del av fremtidens løsninger innenfor blant annet:
Mer bærekraftig fiskeri og akvakultur
Havbasert fornybar energi
Elektrisk og hydrogendrevet havbasert transport
Karbonlagring og beskytte av våre marine økosystemer
Romfart og jordobservasjon
Tromsø kommune, UiT og Kongsberg Satellitt Services (KSAT) eier sammen Jordobservasjon Tromsø AS. Selskapet arbeider med å etablere et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø, og har som formål å tilrettelegge for økt samarbeid og kommersialisering av teknologi på jordobservasjonsfeltet.
Satelittobservasjonstjenester som overvåkning av klima- og miljøaktiviteter som ulovlig fiske, avskoging og forurensning er viktige for å sikre en bærekraftig næringsutvikling. Dette senteret skal øke verdiskaping, utvikle kunnskap og utnytte det eksisterende kompetansemiljøet for romteknologi som allerede er etablert i Tromsøregionen. Les mer om prosjektet på UiT sine nettsider.
Tromsø har en stor og voksende kunnskapsnæring som vekker internasjonal oppmerksomhet og som kan bidra stort i den store samfunnsomstillingen vi står i. Vi er for eksempel langt fremme på forskning og teknologi knyttet til jord- og romovervåkningstjenester, droner, biologi og kunstig intelligens.
Det finnes muligheter for ytterligere forskningsbasert kommersialisering og realisering av nye verdikjeder, som innenfor grønne havner og skipsfart, havbruk og fornybar energi. Norinnova er i den forbindelse et av Nord-Norges største kompetansemiljøer knyttet til kommersialisering av forskning og innovasjon. Store forskningsmiljøer samles under UiT-paraplyen og i og rundt Framsenteret.
For å sikre et robust næringsliv i kommunen, må disse miljøene bevares og styrkes. Det vil hjelpe for å tiltrekke kommunen kloke hoder og kunnskapsaktører som kan styrke Tromsøs posisjon som en kunnskapsby.
Andre næringer
Det finnes mangfoldige andre næringer og næringsaktører i regionen. Under kan du lese om noen av dem.
Kulturnæringen er en voksende næring som har blitt stadig mer fremtredende i regionen i løpet av de siste femten årene. Mye av utviklingen skyldes en omfattende satsning på kulturnæringsutvikling gjennom flere øremerkede tilskudds- og støtteordninger i Nord-Norge. Blant annet har Sparebanken Nord-Norge gjennom Kulturnæringsstiftelsen tildelt 90 millioner til 640 kulturprosjekter i regionen. Det har hjulpet flere av de eksisterende kulturaktørene med etablering og utvikling. I dag er denne stiftelsen avviklet, men det finnes flere ordninger som kulturnæringsaktører kan søke om midler fra. Blant annet støtter Troms og Finnmark fylkeskommune lokale aktører med lånefinansiering og oppfølging gjennom Kulturnæringsfondet. Les mer om vedtektene og krav til søker på Troms og Finnmark fylkeskommune sin nettside. Sparebank 1 Nord-Norge støtter også samfunnsnyttige prosjekter gjennom sitt samfunnløft, som kulturnæringsaktører kan søke på.
Foruten de offentlige kulturinstitusjonene som biblioteket, KulturHuset og de mange museene i kommunen, finnes det i dag en rekke aktører innenfor blant annet musikk og film. Tromsø internasjonale filmfestival, Bukta, Hagefest og Rakettnatt er eksempler på årlige kulturarrangementer som er svært populære. Ved å videreutvikle kulturnæringen kan man sørge for lokal verdiskaping, og et mangfoldig kulturtilbud til både lokalbefolkningen og for tilreisende.
I tillegg til å gjøre Tromsø attraktiv for innbyggere og besøkende, er kulturnæringen en viktig plattform for å formidle den samiske kulturarven og den omfattende diskrimineringen og fornorskningen av samiske grupper. Ifølge en forstudie for samisk reiseliv og kreative næringer, kan majoriteten av samiske næringer regnes som kulturnæringer, fordi de fleste samiske næringer baserer sin virksomhet i den samiske kulturen, gjennom en holistisk tilnærming i egen næringsutøvelse. Flere samiske aktører og virksomheter driver med ansvarlig og kunnskapsdrevet formidling av samisk kultur, språk og historie. Formidlingen skal gagne mangfoldet i Sápmi. Det er imidlertid en utfordring at useriøse aktører uten tilstrekkelig kunnskap kommersialiserer og profiterer på samisk kulturarv.
I 2021 var det ved Sametingets valgmanntall registrert 1824 personer bosatt i Tromsø/Romsa. Det gjør Tromsø til den største samiske kommunen basert på registrerte i manntallet, noe som også bereder grunnen for en rekke samiske satsninger. Prosjektet Vahca - Veiviseren er et eksempel på et slikt prosjekt. Det har blant annet som mål å bidra til etisk riktig kommersiell formidling av samisk kultur som kommer det samiske samfunnet til gode. Prosjektet er et samarbeid mellom Sametinget, Tromsø kommune, Visit Tromsøregionen, Tromsø sentrum AS og Næringsforeningen i Tromsøregionen. De nye nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging understreker også at kommunene skal legge til rette for å styrke samisk kultur, nærings- og samfunnsliv og samiske språk gjennom planlegging. Som et forsonende tiltak foreslår sannhets -og forsoningskommisjonen å styrke de økonomiske rammene for samiske, kvenske og skogfinske kulturnæringer og -institusjoner.
