
«Urbane krykkjer» – mobile krykkjehotell i Muséparken
Sammendrag
Et nyskapende prosjekt for å skape god sameksistens mellom oss og de rødlistede måsefuglene.
Krykkjer er måsefugler som hekker i flokk. Deres naturlige habitat er i fuglefjell på kysten. På grunn av miljøendringer trekker krykkjene inn til urbane strøk, der de finner trygge omgivelser for å hekke og oppdra ungene sine. I motsetning til slektningene sine, gråmåsen og fiskemåsen, henter krykkja maten sin til havs, og spiser ikke «bymat» som pølser og kebab.
Mobile hotell

De siste årene har mange krykkjepar hekket på Tromsø kunstforening. Hekkingen medfører både lukt og leven, og skade på bygget. For å unngå hekking på bygget har vi nå bygd «hoteller» til krykkjene, som vi håper de vil trives i.
De tre mobile krykkjehotellene plasseres først like i nærheten av de tidligere hekkeplassene, for å få krykkjene til å akseptere disse. Deretter skal de flyttes lenger ned i parken, hvor fuglene er til mindre sjenanse. Her skal det settes opp et større permanent hotell.
Hvis vi lykkes med prosjektet i Musèparken, vil de mobile hotellene kunne brukes andre steder i byen.
Prosjektet er et samarbeid mellom Tromsø kommune, AT Plan og arkitektur, Norges institutt for naturforskning (NINA), Tromsø kunstforening og kunstnerne Lawrence Malstaf og Kåre Grundvåg.
Fakta om krykkja (Rissa tridactyla)

- Rødlistet måsefugl som har status som sterkt truet – EN.
- Kjennetegnes ved hvitt hode og kropp, grå vinger med sorte vingespisser og sorte bein.
- Henter maten sin langt til havs eller i fjordområdene (spiser ikke «bymat» som pølser og kebab).
- I Norge hekker krykkja i kolonier langs kysten fra Rogaland til Finnmark og på Svalbard.
- Legger 1-3 egg, og kommer tilbake til samme hekkeplass år etter år.
Hvorfor flytter krykkjene til byen?
Det er flere årsaker til at krykkjer blir urbane. Klimaendringer har ført til næringssvikt, tøffere værforhold på yttersiden av kysten, og økt predasjon. Fellesfaktoren er hekkesvikt over lang tid som følge av store miljøendringer ved fuglefjellene. Krykkjenes måte å tilpasse seg disse store miljøendringene på, er å flytte hekkeplassen til et tryggere sted. Og byer og menneskeskapte strukturer ser ut til å være tryggere. For at arten skal overleve avhenger de av forutsigbare og trygge hekkeplasser. I flere tiår har antallet krykkjer sunket drastisk, og det gjør at de som er igjen blir mer utsatt for angrep fra rovfugler. I byer får de beskyttelse til å fø fram unger.
Inne i byen bygger krykkjene ofte reir på husvegger, som en erstatning for fuglefjellene de normalt ville brukt. Krykkjene spiser bare mat den finner i havet og stjeler ikke «bymat» som pølser og kebab, som de andre måseartene gjerne gjør her i byen. Likevel er det en utfordring siden de medfører mye lyd og lukt og skiter ned husveggene der de hekker. Derfor er det gjort mange tiltak på bygninger for å hindre at de hekker, samtidig som det bygges krykkjehoteller slik at fuglene skal ha en alternativ plass å bygge reiret på hvor de kan være i fred.
En sterkt truet art

Krykkja hekker langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark og på Svalbard, men antallet i de norske koloniene har sunket med mellom 50 og 80 % de siste 30 årene. Derfor har arten status som sterkt truet (EN) på den norske rødlista for arter. Også internasjonalt er krykkja sterkt redusert i antall, og har nå status som sårbar (VU).
Krykkja benytter seg helst av samme reir eller reirplass, år etter år. Derfor er det viktig for dem å komme tidlig tilbake til hekkeplassen for å forsvare denne. De overvintrer ute i Nord-Atlanteren, og særlig mellom Grønland og Newfoundland. I Tromsø kommer de gjerne allerede i midten av februar, selv om eggleggingen ikke skjer før i mai.
Les mer i Norsk rødliste for arter