«Urbane krykkjer» – mobile krykkjehotell i Muséparken

An innovative project to ensure a healthy and peaceful coexistence between the people of Tromsø and the endangered Black-legged Kittiwake.

Black-legged Kittiwakes naturally breed in colonies on offshore islands, or in inaccessible areas of coastal mainland. Due to climate change, the Kittiwakes are now migrating to urban areas to breed.

Unlike its «cousins», the Herring Gull and the Sea Mew, who often find their food in the city streets, the Black-legged Kittiwake feeds on fish and shrimp found out at sea. It will not steal your hot dog.

The last few years, many Kittiwakes have nested on the building of the Tromsø Art Association, causing noise and disturbance, and damage to the building.

To avoid further damage, we have now built three installations, «kittiwake hotels», accompanied by various measures (wire, fire gel) for making the building itself less hospitable for nesting.

Movable tripods

The three tripod installations are mobile. They will at first be placed close to the building, to get the Kittiwakes to accept them. They will then be moved further down in the park, where the birds will be less of a nuisance. A larger permanent hotel is to be set up here.

Kittiwakes are nesting on the face of buildings throughout the city centre of Tromsø, and they will come back to nest in the safe surroundings of the city year after year. If the innovative project outside the Tromsø Art Association proves to be a success, the same measures can be applied in other parts of the city. Relocating of the birds from buildings to designated «nesting hotels» will help to ensure a healthy and peaceful coexistence for the endangered gulls and the people of Tromsø, while at the same time protecting the buildings in the city centre.

The project is a collaboration between The Municipality of Tromsø, The Norwegian Institute of Nature Research (NINA), The Tromsø Art Association, AT Architecture, and artists Lawrence Malstaf and Kåre Grundvåg.

Why do the Kittiwake move to urban areas?

For several decades, the number of Kittiwakes has decreased drastically. Climate change has led to nutrient failure, harsher weather conditions on the outer side of the coast, and increased predation. This has led to reduced reproduction and decline in the Kittiwake population. The Kittiwake’s way of adapting to the changes is to move their nesting sites to safer places. Cities and man-made structures have proven to be good options. For the species to survive, they depend on predictable and safe nesting sites. In cities, they get protection to give birth to their young.

About the Black-legged Kittiwake (Rissa tridactyla)

• Endangered seabird species in the gull family.
• White head and body, grey back, grey wings tipped solid black, black legs and a yellow bill.
• Feeds on fish found far out at sea.
• In Norway it breeds in colonies along the coast from the south-western part of Norway up to Finnmark, and on Svalbard.
• Due to climate change, the Black-legged Kittiwakes have migrated to urban areas to breed.

Høsten 2022 ble det igangsatt et skisseprosjekt «Kunstens hus» som skulle omfatte ulike alternativer for restaurering av Musègata 2 og Musègata 4 samt planer for et samlet konsept for utøvende kunst i Tromsø.

I denne forbindelse ble det etablert et sideprosjekt, «Urbane krykkjer», for å beskytte fasadene til Musègata 2, Tromsø kunstforening, mot fremtidig krykkjehekking. Tromsø kommune ba AT arkitektur foreslå løsninger både på sikringstiltak på Musègata 2, og alternative kompenserende installasjoner og tiltak for fremtidig hekking.

Prøver ulike løsninger på bygget

Det har over flere år vært forsket på fenomenet urbane krykkjer og Tromsø kommune hadde testet ut noen installasjoner, kalt krykkjehotell, på to steder (Tromsø kunstforening ogTeoribygget sør for Framsenteret). Krykkjehotellet som ble etablert på Teoribygget var en suksess. Forsøket ved Kunstforeningen var ikke vellykket da krykkjene fortsatt fant egnede hekkeplasser på usikrede steder på selve bygget.

Det ble etablert en uformell ressursgruppe sammensatt av prosjektleder, arkitekt, forskere, kunstnere, næringsaktører, studenter og relevante organisasjoner. Hensikten var å innhente bred og tverrfaglig kompetanse og sammen belyse utfordringene for å finne nye løsninger på sameksistensen mellom fugl og folk.

Selve sikringsarbeidet av Tromsø kunstforening er gjort med en kombinasjon av nett, wire og «fire gel». Når Kunstforeningens fasader er ferdigrestaurert så ønsker man ikke nett og det er derfor kommunen nå tester ut forskjellige løsninger samtidig.

Mobile tripoder

I arbeidet med de nye hekkeplassene ble det lansert en idé om mobile krykkjehotell. Konseptet innebærer at man i første omgang skal kunne plassere installasjonene nært opp til de tidligere hekkeplassene for å få krykkjene til å akseptere disse. Deretter er planen å flytte installasjonene sakte, men sikkert til en del av Musèparken hvor krykkjenes tilstedeværelse reduserer konflikter og er til mindre sjenanse.

For at de nye installasjonene skal være flyttbare er vekt en hovedutfordring. Flere løsninger ble diskutert og man falt til slutt ned på å teste ut en lett triangelkonstruksjon, kalt tripod. Tripoden skulle være rammen som hekkeplassene skulle festes til. Selve rammekonstruksjonen er satt sammen av stål og aluminiumsrør hvor hvert av de tre beina har fått en sinnrik løsning som muliggjør flytting på snø og is, justere lengden, samtidig som disse kan forankres til bakken når ønsket posisjon er funnet.

Redeplatene er foreløpig utviklet i to varianter:

1. 9mm kryssfiner som er buet for å oppnå ønsket styrke og stivhet. Redehyllene er innsatt med sand i malingen for å oppnå en ru og bedre egnet overflate for redeetablering.
   
2. 50mm isolasjonsplater som er formet og limt sammen og deretter dekket med jute. Redehyllene blir som en imitasjon av fjellveggpartier Alle tripodene blir supplert med fjorårsreder som er tatt vare på og som man håper skal tiltrekke krykkjene. I tillegg til remonteringav redene så planlegges det å plassere ut støpte krykkje-imitasjoner for ytterligere å tiltrekke seg fuglenes oppmerksomhet.

Del to i løsningsforsøkene på krykkjeutfordringene er å etablere en større fast installasjon lengre ned i parkens søndre del mot Strandvegen og tunnelinnslaget. Håpet er å få samlet de urbane krykkjene i dette området, og at dette kan bli et kunstig fuglefjell som kan være et permanent uforstyrret hekkested samtidig som det blir en ny attraksjon i Musèparken.

Alle tiltakene er nybrottsarbeid og del av et forskningsprosjekt i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning, NINA. Krykkjeutfordringene er betydelige i hele sentrumsområdet. Hvis man lykkes med prosjektet i Musèparken vil disse «learning by doing»-erfaringene kunne overføres til andre steder i byen, og ellers i landet. Krykkjene er kommet for å bli og vi må finne løsninger for denne truede fuglearten slik at varig vellykket sameksistens kan bli en realitet i Tromsø.