Oversikt

Tromsø kommune skal bli klimanøytral. For å nå målet, må Tromsøsamfunnet omstilles til et lavutslippssamfunn der all utvikling skjer innenfor naturens tålegrense og med en stadig reduksjon av klimagassutslipp.

Tromsø kommune har satt seg et ambisiøst mål og tallfestet kutt i klimagassutslippen som følger (sammenlignet med 2009-nivået):

  • 55% innen 2025 
  • 85% innen 2030

I 2023 var de samlede utslippene i Tromsø kommune på 271 185,9 tonn CO₂-ekvivalenter. En økning på 31 634,7 tonn sammenlignet med 2009.

Kommunedelplanen for klima, miljø og energi (KME-planen) er kommunens øverste strategidokument for fagområdene klima, miljø, natur og energi. I perioden 2024-2025 er en ny KME-plan under utarbeidelse.

Med bakgrunn i et oppdatert kunnskapsgrunnlag, skal kommunedelplanen presentere tiltak som svarer på hvordan vi best bevarer naturmangfoldet, når kommunens klimamål, tilpasser oss fremtidens klima, og sikrer trygg energitilgang til alle.

Klimagassene CO2, metan (CH4) og lystgass (N2O) er inkludert i regnskapet. Disse omtales samlet som CO₂-ekvivalenter og er vektet etter gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP).

Formålet med denne siden er å gjøre det enkelt for alle innbyggere i Tromsø kommune å se status for klimautslippene i kommunen vår. Alle grafer på denne siden som viser utvikling i utslipp er offentlig tilgjengelig data fra Miljødirektoratet.

Utslipp per sektor 2009-2023

  • Sjøfart 103 876 tonn CO₂-ekvivalenter
  • Veitrafikk 68 650 tonn CO₂-ekvivalenter
  • Energiforsyning 31 918,5 tonn CO₂-ekvivalenter
  • Annen mobil forbrenning 22 987,2 tonn CO₂-ekvivalenter
  • Luftfart 17 735,1 tonn CO₂-ekvivalenter
  • Avfall og avløp 12 175,4 tonn CO₂-ekvivalenter
  • Jordbruk 8 964,1 tonn CO₂-ekvivalenter

  • Energiforsyning har ikke tall før 2017, men utgjør i stor grad utslipp i forbindelse med oppstart av fjernvarmeproduksjon hos Kvitebjørn Varme.
  • Annen mobil forbrenning: Bak dette begrepet finner du i stor grad utslippstall fra bygge- og anleggsvirksomhet.

Grunnet manglende datagrunnalg er tall for sjøfart i perioden 2009-2015 er basert på estimaster av 2016-nivået.

Sjøfart utgjør 38% av de totale utslippene

I 2023 var de samlede utslippene fra sjøfarten 103 876 tonn CO₂-ekvivalenter. Det betyr at sjøfart med god margin er den største utslippskategorien i kommunen, og står for hele 38,3% av totalutslippene.

Slik fordeler utslippene i sjøfarten seg i 2023:

  • Fiskefartøy 27 158,2 tonn
  • Passasjertrafikk 17 030,6 tonn
  • Cruisefartøy 14 539,6 tonn
  • Stykkgods 13 475,1 tonn
  • Servicefartøy 10 471,1 tonn

Utslippstall for sjøfart for perioden 2009-2015 er ikke tilgjengelig. I andre grafer vil en kunne se at totaltall for sjøfarten i 2009-2015 oppgitt som estimaster basert på 2016-nivået.

Fiskefartøy

I stadig vekst

Utslippstallene for fiskefartøy vokser, men har spesielt skutt i været de siste to årene (2022, 2023). Ifølge Tromsø havn hadde de anløp av 3700 fiskefartøy i 2023.

Cruise

Korona

For årene 2020 og 2021 ser man et stort fall i utslipp fra cruiseskiptrafikken. Årsaken til dette er å finne i utbruddet av koronaviruset. 181 cruiseskip anløp Tromsø i 2023.

51%

Ved kai

Mer enn halvparten av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer når fartøyene ligger ved kai. I 2023 hadde Tromsø Havn anløp av totalt 10 210 skip.

41,62% reduksjon i utslipp fra personbil

Utslippene fra kjøretøyene vi bruker for å ta oss til jobben, skolen og butikken utgjør en betydelig andel av den totale utslippsmengden i kommunen. Utslippene fra personbiltrafikken er per 2023 redusert med 41,62 % siden 2009.

- 24 098 tonn

Veitrafikk generelt

I perioden 2009-2023 er utslippene fra veitrafikken redusert fra 92 474 til 68 649 tonn CO₂-ekvivalenter.

90% elbiler

Personbiltrafikk

Brorparten av reduksjonen fra veitrafikken er i personbiltrafikken. Dette skyldes blant annet innføringen av bompenger og elbilens inntog. I 2024 var omlag 90% av solgte nybiler elbiler.

+ 1892 tonn

Tunge kjøretøy

Utviklingen i utslipp fra tunge kjøretøy går feil vei. Fra 2009 til 2023 økte utslippene med 1982,9 tonn CO₂-ekvivalenter.

Totalt er utslippene fra veitrafikken på retur og byvekstavtalen Tenk Tromsø når nullvekstmålet sammenlignet med 2019. 

Status for byvekstavtalen Tenk Tromsø per 2023 viser at:

  • Økt andel nullutslippskjøretøy (elbiler) reduserer klimagassutslippene i kommunen
  • 9 av 10 nykjøpte personbiler er elbiler 
  • Flere tar bussen
  • Flere sykler 
  • Flere går 

Byvekstavtalen for Tromsø ble signert 30. oktober 2023 og er et samarbeid mellom stat, fylke og kommune. Sammen skal partene arbeide for å nå det nasjonale målet om nullvekst i persontransport med personbil. 

I praksis betyr det at personbiltrafikken ved utløpet av 2032 skal være på samme nivå eller lavere enn referanseåret 2019. Byindeksen fra Statens Vegvsen viser reduksjon i personbiltrafikken på 10,2 prosent i 2023 sammenlignet med 2019. 

Det overordnede målet for Tenk Tromsø er at klimagassutslipp, kø, luftforurensing og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i personbiltransport tas med kollektivransport, sykling og gange (nullvekstmålet). 

Helhetlig planlegging og bærekraftig byutvikling skal gjøre det mulig for alle å gjennomføre flere hverdagsreiser til fots, på sykkel og med kollektivtransport. Reisevaneundersøkelsen for Tromsø i 2023 viser positiv utvikling for alle transportformer. 

I 2023 kjøpte Tromsø kommune 79 lette kjøretøy. 86% av dem var helelektriske.  

Da Tromsø kommune i 2018 besluttet å legge en plan for å elektrifisere egen bilpark var kommunale nullutslippskjøretøy knapt synlig på tromsøveiene. Med fokus på elektrifisere lette kjøretøy (personbiler, varebiler) har utviklingen siden arbeidet ble startet i 2019 kun gått én vei.   

Allerede i 2021 da kommunen kjøpte inn 61 lette kjøretøy utgjorde andelen elektriske biler 36%. I 2022 var andelen elektriske biler en kjøpte inn økt til 72%. I 2023 var andelen økt ytterligere til 86%.  

I rene tall betyr det at man for de tre årene anskaffet henholdsvis 22, 34 og 68 elektriske kjøretøy. Totalt 124 elektriske kjøretøy ble altså kiøpt inn i perioden 2021-2023. Antallet diesel- og bensindrevne biler kjøpt i samme periode var 63. 

Samtidig begynner en nå også å se effekten av et fossile kjøretøy fases ut. I 2023 faset man ut 40 fossile kjøretøy med et samlet CO2-utslipp på 53 189 kg CO2.  

Status kommunal bilpark per 2023

  • Tromsø kommune sin bilpark teller 469 kjøretøy 
  • 178 (38%) av disse er elektriske 
  • 86% av kjøretøy anskaffet i 2023 var elektriske 
  • For perioden 2021-2023 har andel nullutslippskjøretøy økt fra 19% til 38% 
  • For perioden 2021-2023 har gjennomsnittlig C02-utslipp (g/km) blitt er redusert fra 116,2 til 81,1 

Utfordring med vare- og nyttekjøretøy

- Anskaffelsene av elektriske personbiler har stort sett gått etter planen. Da har det vist seg betydelig mer utfordrende å kjøpe inn varebiler og nyttekjøretøy, sier bilparkansvarlig i Tromsø kommune, Tor Gunnar Ødegårdstuen. 

Årsaken til utfordringene med sistnevnte er et avvik mellom kravene kommunen stiller til slike kjøretøy og tilgjengelige bilmodeller i markedet som svarer til kravene. Det er spesielt kombinasjonen firehjulsdrift, tillatt hengervekt og rekkevidde som har gjort dette komplisert frem til nå. 

- Samtidig har vi kanskje noe å gå på ved å senke kravene. Jeg tenker da spesielt på firehjulsdrift. Kan vi i større grad klare oss med tohjulsdrift, spør Ødegårdstuen. 

Elektrifiseringen av den kommunale bilparken er imidlertid ikke helt smertefri. Og alle som har bodd i Tromsø kjenner til snøen. Den er til tider vrien. 

- Skal vi kunne levere våre tjenester, så må vi frem. Vi kjører under alle slags forhold på vinteren. I lengre perioder med mye snø og kulde så pakker bilene seg i snø. Dette kan bli til is dersom bilene ikke står under tak eller inne slik at de tiner ned en gang i blant. Dermed oppstår det skader, sier bilsjefen. 

Denne utfordringen forsterkes av umodne bilgarantiordninger og at leverandører lettere går til det skritt å kondemnere elbiler. Ødegårdstuen sier man likevel har kommet et godt stykke på vei med å gå i dialog med aktørene i bilbransjen.  

Høyt på bilsjefens prioriteringsliste for 2025 og årene som kommer står økt kapasitet på innendørs parkering med lademuligheter. Dette for å redusere kostnader knyttet til skader, samt øke effektiviteten i utnyttelsen av bilparken.  

- Vi har i dag verktøy for å logge bruken av hvert enkelt kjøretøy. Dette gjør det enklere for oss å øke utnyttelsesgraden av hvert kjøretøy og eventuelt slanke bilparken, sier Ødegårdstuen.  

Gitt kommunens økonomiske utfordringer skal det i utgangspunktet ikke anskaffes nye kjøretøy i 2025. For ytterligere å øke andelen elbiler i 2025 lener bilsjefen seg på data fra kommunens egne kjøretøy som tilsier at han kan avskaffe omlag ti kjøretøy. De fleste av dem fossile. 

Innenrikstrafikken står for 89,6% av utslippene

+4% utslipp

2009-2023

I perioden 2009 til 2023 har utslippene fra luftfarten i Tromsø økt med i overkant av fire prosent.

+16 % passasjerer

Tromsø lufthavn

Tromsø lufthavn opplevde 16 % vekst i det totale antallet passasjer fra 2023 til 2024. Ingen av de andre store flyplassene i Norge kan vise til en slik vekst.

OSL-TOS

4 % vekst

Flyruten Oslo-Tromsø er landet fjerde mest populære i passasjertall. 1,257 millioner passasjerer fløy ruten i 2024. En vekst på 4 % sammenlignet med året før.

Vind & vann

0,874 TWh kraftproduksjon

De to vindmølleparkene på Kvitfjell og Raudfjell på Kvaløya produserer tilsammen 768 GWh kraft i et normalår.
Kommunens ti vannkraftverk produserer 105,5 GWh i et normalår. Altså produseres det like i underkant av 0,9TWh kraft årlig.

Importerer kraft

Kraftforbruk

Det årlige kraftforbruket i kommunen er på omlag 1,3 TWh. Tromsø er dermed blant en av flere kommuner som er avhengig av å "importere" kraft fra andre kommuner.