Svevestøv
Svevestøv oppstår hovedsakelig av utslipp fra biltrafikken og fra asfalten som blir skrapt opp på grunn av piggdekk. Det er snakk om små partikler som vi ikke kan se, men som finnes i både ute- og innelufta. Svevestøvet klarer å holde seg i lufta i lengre tid enn vanlig nedbørsstøv. Det gjør at det er lettere for svevestøvet å komme seg ned i våre lunger og det igjen kan gi oss helseplager.
Svevestøv er partikler som er så små at de oppfører seg som en gass. De blander seg inn og transporteres med lufta. Svevestøv deles inn i to størrelsesfraksjoner; PM2,5 er de minste partiklene og PM 10 er større partikler. PM2,5 kommer i all hovedsak fra forbrenning, som for eksempel vedfyring og bileksos. De større partiklene, PM 10, kommer fra støv som blir skapt av slitasjen fra vei og bildekk.
Svevestøv kan gi ulike helseeffekter avhengig av partiklenes egenskaper og størrelse.
Nitrogendioksid (NO2)
Hovedkilden til NO2 er eksosutslipp fra vei- og skipstrafikk, og dannes ved høy temperatur i forbrenningsprosesser.
Reduksjon i utslippene av NO2 skyldes forbedret teknologi i forbrenningsmotorer, og flere elektriske og andre utslippsfrie kjøretøy. Det er ikke registrert overskridelser av grenseverdien for NO2 de siste årene, og risikoen for overskridelser av grenseverdiene anses som svært liten og avtakende med tiden.
