Tromsø vil bli en av verdens første klimanøytrale byer

I løpet av åtte år skal vi – innbyggere, næringslivet, kompetansemiljøer og kommunen – sammen gjøre Tromsø til en klimanøytral pioner. Ikke fordi vi må, men fordi det gir oss store muligheter i å være først ute. Vi vet fra FNs klimapanel at det haster å ta dette arbeidet på største alvor.

• Se også: 100 klimanøytrale og smarte byer

Vi mener Tromsø har gode muligheter til å bli med i EUs store samfunnsoppdrag, der byene blir gitt et særlig ansvar for å kutte utslipp og drive den grønne omstillingen. Det er i byene det bor flest mennesker, er tettest trafikk og ansamlinger av industri og næringsbygg. Et premiss for å delta er at innbyggerne skal ha en sentral rolle i omstillingsarbeidet.

Hva betyr å være klimanøytral?

Interessen for de store klimaendringene i Arktis har stor internasjonal oppmerksomhet. I nord opplever vi klimaendringene dobbelt så raskt som andre steder i verden. Golfstrømmen blir varmere og beveger seg raskere, været blir voldsommere og nedsmeltingen av ismassene som balanserer klimaet skjer i rekordfart. Klimaendringene kan på sikt bli en reell trussel for videre utvikling i nord. Vi kan ikke passivt vente på at det skjer og håpe på løsninger utviklet andre steder i verden.

Å være klimanøytral betyr at vi ikke slipper ut mer klimagasser enn naturen rundt oss klarer å ta opp i økosystemet. Klimagasser er en viktig del av økosystemet, men svært uheldig for mennesker, natur og miljø når økosystemet er ute av balanse. Det skal vi gjøre noe med.

Tromsøs deltakelse i dette samfunnsoppdraget, vil gi byen unik tilgang til kunnskap, kompetanse og finansiering. Vi vil delta i et nettverk av likesinnede byer som ønsker å satse, være innovativ, og være tidlig ute med de beste, grønne løsningene. Samfunnsoppdraget er del av EUs store forsknings- og innovasjonsprogram Horizon Europe, der Norge deltar.

Satsingen vil ikke bare bidra til vekst og lokal utvikling; det vil også kunne styrke Tromsøs attraktivitet og posisjon. Vi vet at mange av fremtidens arbeidsplasser vil være hos den som utvikler bærekraftige løsninger.

For og med innbyggerne

Dette arbeidet skal naturligvis ikke kommunen gjøre alene. I EU-programmet er det en forutsetning at framtidens løsninger skal utvikles i tett samarbeid med innbyggere, lokalt næringsliv, forskning og andre offentlige aktører og være behovsdrevet og bærekraftige.

Selv om det ikke er et krav verken fra myndigheter, EU eller det internasjonale samfunn å bli klimanøytral innen 2030, så er det en økende bevissthet både hos folk, i politikken og i markedene om nødvendigheten av å innføre økte miljøkrav og redusere klimaavtrykkene.

Klimanøytralitet i våre strøk krever helt andre løsninger enn å bli klimanøytral i hjertet av Europa. Derfor er det viktig at vi definerer våre behov og utvikler løsninger tilpasset vårt klima og våre livsbetingelser. Hvis vi sitter med hånda på rattet i stedet for å være en passasjer i denne utviklingen, kan vi stimulere egen kreativitet, innovasjonsevne og skape en grønn fremtid. Vi kan skape muligheter istedenfor begrensninger, og bolyst istedenfor avfolking. Løsningene skal skapes gjennom innovasjon og utvikling – for og med alle oss som bor her.

Vi har allerede ambisiøse mål

Tromsø har gjennom sin egen kommuneplan og klima-, miljø- og energiplan allerede vedtatt ambisiøse mål innen bærekraft og klima. Som nasjon har Norge også forpliktet seg internasjonalt til en betydelig reduksjon av klimagasser i årene som kommer. Dersom Tromsø blir valgt, påtar byen seg et betydelig nasjonalt og internasjonalt ansvar gjennom forpliktelsen til å dele vår spisskunnskap, erfaring og læring i grønn omstilling til andre byer i vår arktiske region. Den arktiske hovedstaden vil kunne utøve sin posisjon som pådriver for bærekraftig utvikling og samarbeid i nord med en tydelig grønn agenda.

Søknaden sendes i dag og vi venter svar allerede før påske. I mellomtiden skal vi forberede det vi kan gjennom å mobilisere i egne rekker, med partnere og innbyggere. Vi skal fortsette å kartlegge hva som allerede gjøres i kommunen og utdype dialogen og samarbeidet med alle de mange partnerne som allerede har uttrykt utelukkende positiv støtte og interesse for denne ambisjonen. Det gjelder ikke minst UiT, men også mange andre aktører fra offentlig og privat sektor. Markedet er i full fart inn i den grønne omstillingen og kommunen som samfunnsutvikler og tjenesteyter må følge med og ta et særlig ansvar for at vi som samfunn skal klare dette århundrets største utfordring.

Så hva om Tromsø ikke blir en av 100 byer som får være med i programmet?

Da skal vi likevel gjøre jobben med å bygge en bærekraftig, klimanøytral fremtid, men vi vil ikke få samme tilgang til verken kunnskap, løsninger, nettverk og økonomi. Derfor kan søknaden som i dag er sendt være starten på et veiskille i Tromsø.

Å bli en klimanøytral by er ikke et spørsmål om vi skal eller ikke, men et spørsmål om hvordan og når.