Tertialrapport 2: Styrer mot et resultat på 61,2 millioner
Kommunedirektør Stig Tore Johnsen legger fram en årsprognose for Tromsø kommunes drift som viser et positivt korrigert netto driftsresultat i 2022 på 61,2 millioner kroner, mot et budsjettert positivt korrigert resultat på 25 millioner kroner (i henhold til revidert budsjett).
Driftsresultatet vil med dette utgjøre 0,87 % av brutto driftsinntekter.
Kommunedirektøren foreslår at det positive driftsresultatet settes av på disposisjonsfond. Disposisjonsfondet vil med et slikt resultat utgjøre 261,2 millioner kroner ved årets slutt, en økning på 37,8 millioner kroner fra 2021.
- Les rapporten i sin helhet her: Tertialrapport 2-2022, kommunedirektørens innstilling – behandles i kommunestyret 26. oktober 2022
Årsprognosen tar utgangspunkt i regnskap pr. august og forventet utvikling resten av året. Prognosen for netto driftsresultat i denne rapporten er 34 millioner kroner bedre enn i tertialrapport 1–2022.
For at netto driftsresultat skal være et mest mulig presist uttrykk for kommunens økonomiske handlingsrom, er det i årsprognosen for netto driftsresultat tatt hensyn til netto bruk av bundne driftsfond, som er midler som finansierer øremerket aktivitet eller selvkostområder.
Kommunen mottok i 2021 en rekke øremerkede tilskudd som ikke fullt ut medgikk i 2021, og som ble avsatt til bundne driftsfond i regnskapet for 2021. Disse midlene brukes nå i 2022. I slike tilfeller er det snakk om en tidsforskyvelse av inntekter og utgifter mellom regnskapsår, og derfor er det fornuftig å korrigere netto driftsresultat for dette slik at resultatet synliggjør det økonomiske handlingsrommet i størst mulig grad.
| Beløp i 1000 | Årsprognose |
| Netto driftsresultat | 10 472 |
| Avsetning til bundne driftsfond | 1 500 |
| Bruk av bundne driftsfond | -73 138 |
| Korrigert netto driftsresultat | -61 166 |
Kommunens økonomiske situasjon
Tertialrapporten viser at Tromsø kommune har relativt stabil kostnadsutvikling gjennom året, og har gjennomgående god kontroll over kostnadsutviklingen.
Samtidig er den makroøkonomiske situasjonen svært uforutsigbar og utfordrende, som gjør at god og langsiktig økonomisk planlegging vanskeliggjøres. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom rask og kraftig økning av renter, energikostnader og en sterk prisvekst. Dette kombinert med til dels store rekrutteringsutfordringer i det fleste deler av kommuneorganisasjonen, gjør at Tromsø kommune er i en vedvarende krevende økonomisk situasjon.
Kommunedirektøren vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med framleggelse av handlingsprogram for 2023–2026.
Tromsø kommune har cirka 105 millioner kroner i udekkede kostnader knyttet til korona. Det har vært gitt lovnader fra statlig hold om at kommunene skal få dekket sine ekstraordinære kostnader til korona. Det ble ikke gitt tilleggsbevilgning til dette i revidert nasjonalbudsjett, og dette skal behandles i Stortinget i slutten av november.
Kommunedirektøren legger som før til grunn at kommunen får dekket alle sine kostnader tilknyttet korona fra staten.
Innen ordinær drift, og sett bort fra de økonomiske effektene av koronasituasjonen og krigen i Ukraina, forventes det et merforbruk på 33 millioner kroner. Merforbruket siden tertialrapport 1 er i hovedsak knyttet til økte kostnader til vikarer innenfor helse og omsorgssektoren.
Kommunen har store utfordringer med bemanning av tjenester i denne sektoren, og må ofte ty til kostbare vikarløsninger, spesielt gjelder dette Helsehuset og legevakta.
Manglende tilrettelagte boliger for ulike grupper gir fortsatt ineffektiv drift og kostbare løsninger innenfor helse og omsorg. Kapasiteten er økt betydelig det siste året, senest gjennom innflytting i omsorgsboliger på Laureng.
Selv om ventelistene er redusert, så har vi fortsatt utfordringer med å få utnyttet Helsehuset til det formålet det var ment til, og få ned antall utskrivningsklare pasienter på UNN. Dette jobbes de nå aktivt med, og vi forventer stadig forbedring og kapasitetsøkning i tiden som kommer.
Sykefraværet pr. juli 2022 er på 12,1 %, som er 1,9 prosentpoeng høyere enn i samme periode i 2021. Dette er en bekymringsfull utvikling. Vi ser er en stor økning i korttidsfraværet mange steder, både egenmeldt fravær og sykemeldinger innenfor fraværets første 16 dager.
Det økte sykefraværet, og det faktum at en større andel av fraværet er korttidsfravær har ført til økte utgifter for kommunen innenfor flere sektorer. Kommunedirektøren har forsterket både det langsiktige og kortsiktige arbeidet med sykefravær som er forventet å gi resultater i tiden som kommer.
Det må kunne forventes at aktivt arbeid med reduksjon av sykefravær også vil kunne gi positive økonomiske resultater.
Tromsø kommune har jobbet svært aktivt og godt med mottak av flyktninger fra Ukraina. Når denne rapporten forfattes, har kommunen bosatt rundt 380 flyktninger. Vi har rapportert at vi skal kunne bosette 550 personer i 2022, og det mener vi fortsatt vi skal klare dersom det er behov for det. Utfordringen er å skaffe bolig.
I denne rapporten har vi lagt til grunn en bosetting av 400 flyktninger i år. Dette gir kommunen en positiv tilvekst både økonomisk og i samfunnet vårt.
Streiken i grunnskolen er nå avsluttet. Det er forventet at Tromsø netto vil spare cirka 7,5 millioner kroner på lønnsutgifter i skolesektoren. Dette beløpet er lagt inn som mindreforbruk i denne rapporten, og foreslått avsatt til disposisjonsfond.
Driftsinntekter
Kommunens generelle driftsinntekter ser ut til å bli 209,6 millioner kroner høyere enn budsjettert, som i hovedsak skyldes at skatteinntektene vil bli betydelig høyere enn budsjettert (skatt og inntektsutjevning), og at prognosen for integreringstilskudd er kraftig oppjustert i tråd med økt antall bosatte flyktninger som følge av krigen i Ukraina.
Videre gjenspeiler inntektsprognosen i denne rapporten at kommunedirektøren forventer at kommunenes merutgifter i 2022 på grunn av koronapandemien blir kompensert gjennom rammetilskuddet (innbyggertilskuddet).
På finanssiden viser prognosen pr. august et forventet positivt avvik på 1,4 millioner kroner. Økte renter vil for det alt vesentlige ikke få effekt før i 2023 ettersom store deler av låneporteføljen med flytende rente ikke har renteregulering før fjerde kvartal eller på nyåret.
Videre er kommunen godt sikret, og siste finansrapport viste at 75 % av netto lånegjeld er sikret gjennom fastrenteavtaler og rentebytteavtaler.
Driftsutgifter
Når det gjelder kommunens driftsutgifter viser prognosene et samlet merforbruk på 170,3 millioner kroner ved årets slutt. Tabellen under viser de viktigste årsakene til det forventede merforbruket.
| Sak | Merutgift |
| Korona | 105 550 |
| Krigen i Ukraina | 32 300 |
| Helse og omsorg – vikarutgifter | 25 000 |
| Helse og omsorg – brukerstyrt personlig assistanse (BPA) | 4 400 |
| Vann og avløp – underskudd | 7 000 |
| Skole – besparelse pga. lærerstreiken | – 7 500 |
| Øvrige mindre saker | 3 550 |
| Sum | 170 300 |
Korona
Årsprognosen for koronamerutgifter utgjør 118,5 millioner kroner, herunder 6,4 millioner kroner knyttet til vaksinasjonsprogrammet. Kommunen har tidligere i år blitt bevilget til sammen 12,9 millioner kroner til å dekke koronarelaterte merutgifter. Dvs. at det i denne tertialrapporten rapporteres et merforbruk på 105,5 millioner kroner.
Arbeidsgruppen som har kartlagt de økonomiske konsekvensene av koronapandemien for kommunesektoren leverte sin siste rapport 1. september 2022, som omhandlet første halvår 2022. Her anslås kommunenes merutgifter for første halvår 2022 til 7,5 milliarder kroner, hvorav merutgiftene som følge av avtalen mellom Kommunenes sentralforbund og arbeidstakerorganisasjonene utgjør 2 milliarder kroner.
Regjeringen har i statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett for 2022 lagt opp til at kommunesektoren kompenseres samlet for de direkte virkningene av pandemien. Regjeringen vil på bakgrunn av arbeidsgruppens rapport vurdere behovet for eventuelle endringer i kompensasjonen for 1. halvår 2022, i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2023.
Ut fra signalene fra staten vurderer kommunedirektøren at det er en viss risiko for at kompensasjonen i 2022 kan bli noe avkortet ettersom det legges opp til å se 2020, 2021 og 2022 under ett. Likevel legger kommunedirektøren i denne rapporten fortsatt til grunn at kommunens merutgifter på grunn av korona i 2022 blir fullt ut kompensert av staten. Prognosen for rammetilskudd gjenspeiler dette.
Kommunedirektøren vil legge fram sak om tilleggsbevilgninger til kommunestyret i desember når det er kjent hva kommunen er tildelt av midler.
Krigen i Ukraina
Kommunen ligger an til å bosette om lag 400 flyktninger i år, og en vesentlig andel av disse er flyktninger fra Ukraina. Kommunen mottar integreringstilskudd for alle bosatte flyktninger, og det forventes merinntekter på 66,4 millioner kroner på grunn av den sterke økningen i antall bosatte flyktninger.
Samtidig har det økte antall flyktninger ført til en økning i tjenestetilbudet, både innen flyktningtjenesten, helsetjenesten og innen barnehage og skole. Imidlertid ligger det i år an til at merinntektene knyttet til bosetting av flyktninger vil bli om lag dobbelt så høye som merutgiftene.
Kommunedirektøren anbefaler og foreslår at differansen avsettes til disposisjonsfond.
Vikarutgifter
Tertialrapporten viser at det er stor mangel på kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene og at vikarutgiftene har økt betydelig. Utviklingen har ikke gått i riktig retning siden tertialrapport 1, til tross for styrkingen av helse og omsorg som ble vedtatt her.
Selv om det iverksettes tiltak for å redusere utgiftene til kjøp av vikartjenester, vil vikarutgiftene bli langt høyere enn tidligere forutsatt.
Kommunen opplever betydelige utfordringer med å rekruttere og beholde både sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell. Spesielt på Helsehuset og legevakten er driften sterkt preget av innleie av vikarer, som utfordrer budsjettrammene.
Investeringer
Vedtatt budsjett 2022 for investeringer i anleggsmidler er 1.807 millioner kroner, herunder 142 millioner kroner innen vann og avløp som er 100 % gebyrfinansiert, og 2,65 millioner i investeringstilskudd til Kirkelig Fellesråd.
Tertialrapport 2–2022 viser at framdriften og gjennomføringsgraden er lavere enn forutsatt i årsbudsjettet. Som følge av dette foreslås det en samlet reduksjon i investeringsbudsjettet på 290,5 millioner kroner. Samlet låneramme for investeringer foreslås redusert med 237,8 millioner kroner.
Kommunedirektøren har et sterkt fokus på å gjennomføre investeringsprosjektene i tråd med vedtatt budsjett og vedtatte framdriftsplaner. Fremover vil kommunedirektøren legge fram en egen sak om status i investeringsprosjektene til samme kommunestyremøte som tertialrapport 1 og 2, med utfyllende informasjon om det noen prosjekt.
Grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økt skatt og avgifter på vannkraft
Regjeringen la 28. september fram forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, øke skattesatsen for vannkraft og innføre en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft på grunn av de svært høye strømprisene.
Totalt sett vil dette øke inntektene til staten med 33 milliarder kroner. Skatteinntektene skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren. En del av tiltakene vil ha økonomisk effekt allerede i 2022.
De økonomiske konsekvensene forslaget har for Tromsø kommune er ikke kjent p.t., og kommunedirektøren vil eventuelt måtte komme tilbake til dette i egen sak.