Hvis atomhendelse i Ukraina – hva gjør vi i Tromsø

Kort fortalt

  • Det er langt fra Ukraina til Tromsø. Det er dermed liten grunn til å frykte helsemessige konsekvenser lokalt i Tromsø grunnet utslipp i Ukraina.
  • Hvis radioaktivt utslipp når oss, vil det sannsynligvis være små mengder og med noen døgns varslingstid.
  • Å oppholde seg innendørs er et viktigere tiltak enn å ta jodtabletter.

Hvis radioaktivt utslipp i Tromsø – spørsmål og svar

Vi opplever noen henvendelser fra innbyggere om hva som skjer med oss her i Tromsø og hva vi skal gjøre lokalt dersom det skjer en ulykke med atomkraftverk i Ukraina, eller dersom atomkraftverk i Ukraina utsettes for krigshandlinger.

Hvor sannsynlig er det at vi må ta jodtabletter?

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skriver på sine nettsider at på grunn av den store geografiske avstanden fra Ukraina til oss er det svært lite sannsynlig at det blir nødvendig å ta jodtabletter i Norge.

Vil Tromsø utsettes for farlig, radioaktivt utslipp?

Radioaktivt utslipp fra Ukraina kan potensielt nå Norge via luften. Vindretning mot Norge, og særlig ved nedbør fra disse luftmassene, kan gi radioaktivt nedfall.

Dersom vindretningen ikke er mot Norge, vil vi ikke få nedfall. Vind mot Norge uten nedbør vil også gi lite påvirkning.

Selv om Norge skulle bli utsatt for radioaktivt utslipp som følge av både vindretning og nedbør, vil det sannsynligvis være små mengder og med noen døgns varslingstid. Det vil også skje en betydelig fortynning av forurensingen, ikke minst så langt nord som Tromsø ligger.

Hva vil utgjøre forurensingen i Tromsø?

De tyngre stoffene, som uran, havner på bakken, i vannet og i naturen nært utslippsstedet. De lettere stoffene kan derimot fraktes langt. Levetiden på mange av disse stoffene er kort, slik at strålenivået ikke bare avtar med fortynning, men også over tid.

Radioaktiv forurensing fra Ukraina vil inneholde flere ulike isotoper. Noen få av disse er strukturelt like stoffer som kroppen trenger i sin energiomsetning. Disse stoffene vil kroppen kunne oppta. Dersom dette skjer vil man kunne få en strålemengde som kan medføre helseskade.

Hva har jodtabletter med radioaktivt utslipp å gjøre?

Hvis det skjer et radioaktivt utslipp så er det i første omgang radioaktivt jod som kroppen kan ta opp gjennom å puste inn forurenset luft. Det radioaktive jodet blir da lagret i skjoldbruskkjertelen. Dette kan medføre kreft i kjertelen.

Ved å ta tabletter som inneholder vanlig jod metter man skjoldbruskkjertelen slik at kroppen slutter å ta opp nytt jod for en periode. I tilfelle radioaktivt jod skulle nå Norge vil myndighetene informere deg om du trenger ta jodtabletter og når du skal ta tablettene.

Norsk Helseinformatikk skriver at samlet sett er prognosen ved kreft i skjoldbruskkjertelen god. Cirka 90 prosent helbredes. Dersom svulsten er begrenset til en knute, og det ikke er lokal spredning, er overlevelsen hundre prosent etter fem år.

Radioaktivt jod har kort halveringstid, åtte dager, som betyr at problemet er forbigående.

Hvem bør ta jodtabletter hvis radioaktivt utslipp rammer oss?

Voksne mennesker har lite omsetting av jod i skjoldbruskkjertelen. Derfor er anbefalingen om å ta jod-tabletter i utgangspunktet kun for barn under 18 år og gravide og ammende. Ved fare for høye strålemengder vil også voksne opp til 40 år bli anbefalt å ta jod.

Det er likevel en anbefaling til befolkningen om at alle under 40 år bør ha tabletter liggende hjemme på grunn av fare for ulykker i andre sammenhenger. Blant annet på grunn av atomdrevne fartøy som seiler langs norskekysten og som jevnlig legger til kai her i Tromsø.

Øvrig info

  • Vi gjør oppmerksom på at det å oppholde seg innendørs er et viktigere tiltak for å redusere konsekvenser av radioaktiv nedfall enn å ta jodtabletter.

  • Foruten radioaktivt jod vil det være cesium og strontium som er forurensende stoffer. Disse ligner kalium og kalsium, og tas dermed opp av kroppen gjennom forurenset mat eller drikke. Spesielt cesium har en halveringstid på 30 år, og vil kunne utgjøre en potensiell helsefare over lang tid. Disse stoffene kontrolleres imidlertid gjennom at man har kontroll med radioaktivitet i næringsmidlene, altså i mat og drikke.

  • Radioaktivt nedfall vil påvirke natur, reindrift, landbruk, jakt og fiske. Radioaktiv forurensing er i større grad en miljøkrise enn en helsekrise. I tillegg må man regne med at turisme blir berørt.

  • For øvrig omgir vi oss med naturlig forekommende radioaktiv stråling hele tida. Det er beregnet at rundt to prosent av radioaktiviteten vi får i oss gjennom mat og drikke kommer fra radioaktivt nedfall. Dette er da i hovedsak fra de atmosfæriske prøvesprengningene på femti- og sekstitallet, sammen med utslippet som kom i forbindelse med ulykken ved Tsjernobyl-kraftverket.

Fant du det du lette etter?
Så dumt! Fortell oss gjerne hva du lette etter, så vi kan bli bedre.
Så bra! Fortell oss gjerne hva du lette etter, så vi kan bli enda bedre.