Kulturmiljøvern

Kort fortalt

  • Tromsø kommune skal bidra til å verne kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap.  
  • En egen plan for kulturmiljøvern i Tromsø kommune for perioden 2023 - 2032 utarbeides nå. Det er første gang kommunen utarbeider en slik plan.

Oversiktsfoto av et gammelt gårdstun med driftsbygninger og hus slik dette ligger plassert i et kulturlandskap som bærer preg av at det har vært drevet landbruk i området
Illustrasjon av hva kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap kan være. Foto: Perspektivet museum

Sporene etter livet og virket til menneskene som har levd før oss kaller vi kulturminner. Ser vi på flere kulturminner i sammenheng, så kalles det gjerne kulturmiljøer. Ser vi på kulturmiljøene i den store sammenhengen mellom fjell og fjord, veier og jorder, da snakker vi om kulturlandskapet.

Planen behandler både kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, men vi bruker begrepet kulturmiljø når dette fagfeltet omtales samlet.

Begrepet kulturmiljø brukes også som en samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljøer og (kultur-) landskapet der dette ligger plassert. Eksempelvis et eldre byrom med hus, fontener og historiske bygninger eller landskap med stier, brønner og uthus som forteller om menneskers aktivitet over lang tid.

Skal fremtidige generasjoner kunne lære av sine forfedre må overleveringer av tidligere levesett, kultur og historie vernes. Kommunedelplan for kulturmiljø 2023-2032 (kulturmiljøplanen) er Tromsø kommune sitt forslag til hva vi skal verne og hvordan vi skal gjøre det.

Om ulike former for vern

Den strengeste formen for vern er fredning. Dette gjøres av Riksantikvaren. Alt som gjelder fredet kulturmiljø i Tromsø forvaltes av Troms fylkeskommune.  

Kommunen kan verne kulturmiljø i reguleringsplaner. Områder som vernes er da markert i plankartet og det er bestemmelser for hvilke tiltak som tillates eller forbys. Vern av kulturmiljø i reguleringsplaner skjer etter en grundig prosess der relevante parter, inkludert eieren, er hørt. 

Kommunen kan også avsette kulturmiljø til bevaring i kommuneplanens arealdel. Hensikten med dette er å gjøre oppmerksom på at det kan være kulturmiljø som må vurderes vernet i reguleringsplan. Når et område er avsatt til bevaring, har kommunen mulighet til å lage retningslinjer, men ikke bestemmelser om vern. 

På dette kartet kan du sjekke hvilke hus som er vernet eller fredet.

Hvis bygningen er fredet, betyr det at den er vernet i kraft av kulturminneloven. Inngrep eller endringer må godkjennes av kulturminnemyndighetene – som er fylkeskommunen eller Sametinget. Dette er det strengeste vernet vi har, og det er svært få bygninger og anlegg i kommunen som er fredet.

Hvis bygningen er vernet, betyr det at kommunen har regulert bygningen til vern eller bevaring i en reguleringsplan.  
  
Hvis bygningen er verneverdig eller bevaringsverdig, betyr det at den har kulturhistorisk verdi. Det betyr at fagfolk er enige om at bygningen bør bevares, men at den har ikke noe formelt juridisk vern.  

Hvis bygningen er SEFRAK-registrert, betyr det at det kan være bevaringsverdig. SEFRAK er en forkortelse for «Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge». Det gjelder bygninger som ble oppført før år 1900. I deler av Nord-Norge ble bygninger fra perioden 1900 til 1945 også registrert. I Tromsø kommune gjelder dette særlig i distriktet. Et SEFRAK-hus er ikke automatisk vernet, men kan være bevaringsverdig.

Dersom du skal gjøre endringer på et hus som er fredet eller vernet, bør du ta kontakt med en byggmester eller arkitekt som kan hjelpe med kostnadsoverslag og søknadsarbeid. Her finner du gode råd for endringer på hus som er fredet eller vernet.

Forslag til kulturmiljøplan

Forside til kommunedelplanen for kulturmiljø.

Den kommende kulturmiljøplanen, eller Kommunedelplan for kulturmiljø 2023-2032 som den offisielt heter, er den første i sitt slag i Tromsø kommune. Tidligere har vern av kulturmiljø vært formalisert gjennom våre arealplaner.

Kulturmiljøplan legges i januar 2024 ut på høring og til politisk behandling. En ferdig plan skal vedtas i løpet av våren.

I lenken under kan du lese høringsutkastet i sin helhet.

Kulturmiljøplanen i korte trekk

Målet med planen er å få på plass en vernestrategi, tiltaksplan og en liste over kulturmiljøer som i dag ikke har et vern, men som i fremtiden bør vernes. Bevaring skal være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. 

I planen er det også en kulturhistorisk beskrivelse av kulturmiljø og deres historiske kontekst i Tromsø. Beskrivelsen kan benyttes for eksempel i forbindelse med turisme og i skolesammenheng.

Vernestrategi

For å nå målet om å legge til rette for at viktige kulturminner, -miljøer og -landskap i hele Tromsø kommune blir bevart for fremtidige generasjoner følges to strategiske spor:

1. Kulturmiljøvern i arealplanleggingen

Temaplanens kulturmiljøer videreføres i overordnet arealplanlegging (KPA) og legges dermed til grunn for reguleringsplaner. Her kan kulturmiljøene få et juridisk vern etter plan- og bygningsloven. Det forutsetter at eieren tar vare på kulturmiljøet ved å overholde bestemmelsene i planen. 

2. Veiledning og tilgjengeliggjøring av informasjon

Kommunen tar ansvar for å formidle kulturmiljøenes historie, og tilby og tilgjengeliggjøre digitale kunnskapsbanker. Det førstnevnte vil dreie seg om skilting av utvalgte kulturminner og enkel tilrettelegging rundt disse. Det siste inngår i kommunens overordnede strategi om å drive kunnskapsbasert utvikling 

Status: 360 objekter er vernet

Per 1. januar 2024 er det omlag 360 objekter (de fleste er bygninger) som har et formelt vern i Tromsø. Formelt vern betyr det at det etter lovverket (plan- og bygningsloven eller kulturminneloven) er ulovlig å skade, endre eller fjerne objektet hvis ikke man har fått uttrykkelig tillatelse til det. 

De offentlige aktørene som har ansvar for å ivareta verneinteressene i Tromsø er Riksantikvaren, fylkeskommunen, Sametinget og kommunen.

128 nye objekter verneverdig?

Kommunens rolle ivaretar verneinteressene på flere måter, men først og fremst gjennom behandling av byggesaker og reguleringsplaner. Behandlingen av byggesakene avhenger av gode og målrettede bestemmelser i planen. 

I forslaget til kulturmiljøplan er ytterligere 128 utvalgte kulturminner, -miljøer og -landskap vurdert som verneverdige.

Handlingsplan (2024-2026) - forslag til tiltak

  1. Rutinebeskrivelse for oppdatering av Kulturmiljøkart.
  2. Oppdatering av nasjonale kulturmiljødatabasen Askeladden.
  3. "Bevaring i praksis". Kommunalt verneverdig kulturmiljø (KVV) føres inn i Askeladden.
  4. Utredning av kommunens rolle og organisasjonsmessige behov i kulturmiljø-forvaltningen.
  5. Register over viktige kulturmiljøer som ikke er vurdert.
  6. Fasadeskiltveileder for historiske kulturmiljø i sentrum.
  7. Utredning av behovet for et bygningsvernsenter i Tromsø.

Hva er verneverdig?

Synet på hva som er verneverdig endrer seg med tiden.

I kulturmiljøplanen har målet derfor vært å kunne vise en bredde når det gjelder
kulturmiljø. Det skal være kulturmiljøer som kan sette våre liv i dag i et
forståelig relieff mot det som en gang var.

Vi har valgt fem temaer som alle viser utvikling og endring over tid:

  1. kommunikasjon og knutepunkter
  2. samisk historie
  3. fiskeri og jordbruk
  4. Tromsø bysentrum
  5. krigers virkninger

Digitalt kulturmiljøkart

Skjermbilde som viser hvordan det digitale kulturkartet til Tromsø kommune ser ut
Tromsø kommune sitt kulturmiljøkart.

Kulturmiljøkartet er et digitalt temakart som gir oversikt over alle
kulturminner, -miljøer og -landskap som har en vernestatus - både fredet,
regulert til bevaring og hensynssone i kommuneplan. I tillegg viser kartet
utvalgte kulturmiljø som denne planen foreslår skal få vernestatus Kommunalt
verneverdig kulturmiljø (KVV).