Hvis du ikke har lest Shabana Rehmans avisspalter og bøker eller sett hennes stand-up show og foredrag, kjenner du henne trolig best gjennom ulike politiske humor-stunt som å kysse kulturministeren og blotte rumpa på TV, og å løfte en mulla.

Shabana Rehman startet sin karriere som spaltist og samfunnsdebattant i avisene VG og Dagbladet. Rehman ble allment kjent i slutten av 1999, etter en TV2 reportasje i Rikets tilstand. På nyåret i 2000 stilte hun til portrettintervju i Dagbladets magasinet: På et bilde innhyllet i slør, på neste kun ikledd kroppsmaling av frihetsfargene i det norske flagget. Fra det øyeblikket ble hun kjent for å utfordre motsetninger og fastgrodde tanker i samfunnet.

Folk flest møtte Rehman gjennom foredrag og stand-up show som Shabana går på ski over Grønland (2002) og For konge og fedreland: Shabana Rehman i nasjonens tjeneste (2009), hvor hun gjennom sjokkerende humor rokket ved våre forestillinger om kvinner, innvandrere, nordmenn og normer og tvang. Samfunnskritikken tok hun med inn i sin litterære produksjon. I tillegg til spalter og debattinnlegg har hun bidratt i antologiene Fullt kaos: Fritt fram (2000), og Feminisjon (2000). I 2000 ga hun ut essaysamlingen Nå. I 2004 kom boka Mullaløft, og i 2009 hennes selvbiografiske bok Blåveis: Min vei ut av volden.

I 2010 deltok Shabana Rehman på Tromsø bibliotek og byarkivs samfunns-hostspot om vold mot barn. Hun åpnet utstillingen Lær vold, og fenget skoleelevene med fortellinger fra sine egne voldserfaringer, som hun hadde skrevet om i Blåveis. Ungdommen satt som fjetret mens de hørte Shabana fortelle om hvordan hun ble liggende forslått og blodig på gata etter at kjæresten grisebanket henne. Det var i slike øyeblikk Rehman hadde sin største styrke: Hun evnet alltid å vise oss de største kontroversene: «Hvordan ble det slik? Han var jo kjæresten min!» Ungdommene møtte en formidabel formidler med erfaring fra vold i nære relasjoner. Tilbakemeldingene fra alle deltakerne og samarbeidspartnerne var at de ønsket lignende program om vold inn på skolepensum. Shabana Rehman jobbet videre med voldsproblematikk i hele sin karriere – blant annet gjennom arbeidet i Født fri.

Rehman ble både kritisert og hyllet for fritalenheten: Hun møtte sterk motstand fra innvandrermiljø, og også fra etnisk norske. Hennes tilnærmingsmåte ble ofte framstilt som kontroversiell, både på og over grensen til det respektløse. Rehmans svar var «Det er ikke hva jeg gjør som er kontroversielt – det er hvordan folk reagerer som er kontroversielt». Hun hadde trolig rett. Det meste av folket lo sammen med Shabana: Hun løftet en mann og kysset en kvinne – det ble det stor ståhei av. Rehmans virke og metoder har evnet å rokke fastlåste forestillinger og sannheter om hva man kan si og gjøre. Hun mottok flere priser for sitt arbeid – blant annet Fritt Ords pris i 2002 og Ossietzkyprisen i 2022. I tiden Shabana Rehman hadde sitt virke, har flere og flere tatt i bruk sin stemme i frihetskampen – både med penn og gjerning. Daglig viser det iranske folk oss hvilken kraft det ligger i handling – som å ta av et hodetørkle. Kanskje begynner de også med mullaløft.

Shabana Rehmans bøker er tilgjengelig i bibliotekets utlån. Du kan lese Rehmans avisspalter på Nasjonalbibliotekets digitale database bokhylla.no. Aviser som ennå ikke er tilgjengelig fra sofakroken, kan du nå fra biblioteket ved hjelp av et dagspassord. Snakk med en bibliotekar for å få passord og bistand til søk.