Neste bok i vår Woolf-serie er Orlando: en biografi. Den ble påbegynt etter Til fyret, og skulle bli et lekent og fantasirikt avbrekk etter dypdykket i egen familiehistorie. Men Orlando er også basert på et nært bekjentskap av Woolf: aristokraten og poeten Vita Sackville-West.

Ei bok med fronten vendt mot kamera. Bokens tittel er "Orlando." I bakgrunnen står det bokhyller. Foto

Neste bok i vår Woolf-serie er Orlando: en biografi. Den ble påbegynt etter Til fyret, og skulle bli et lekent og fantasirikt avbrekk etter dypdykket i egen familiehistorie. Men Orlando er også basert på et nært bekjentskap av Woolf: aristokraten og poeten Vita Sackville-West.

Siste oppdatering 08. apr 2022, kl. 14:23

Publisert 08. apr 2022

Fikk du ikke med deg forrige artikkel i vår serie om Virginia Woolf? Les den her 

En inspirert forfatter

«I walk making up phrases; sit, contriving scenes; am in short in the thick of the greatest rapture known to me.»

Slik beskrev Virginia Woolf det innledende arbeidet med det som skulle bli Orlando – med undertittelen en biografi. Ved første øyekast kan man innbille seg at denne boka hører til i biografisjangeren. Den inneholder et forord, et register bakerst i boka, og bilder som skal dokumentere Orlando i ulike livsstadier. Men det blir fort klart for alle som leser Orlando at både boka og hovedpersonen sprenger biografiens og realismens grenser.

Bakgrunnen for boka er imidlertid virkelig, og hovedpersonen Orlandos opphav er beskrevet i Woolfs egen dagbok: «Vita, only with a change about from one sex to another. I think, for a treat, I shall let myself dash this in for a week» (Woolf, Selected Diaries, 237). Vita Sackville-West og Virginia Woolf møttes for første gang I 1922, og stiftet et intimt bekjentskap som varte til Woolfs død. Virginia var svært fascinert av Vita selv og hennes aristokratiske bakgrunn, og besøkte den storslåtte familieeiendommen Knole ved flere anledninger. Denne eiendommen, og Orlandos forhold til den, er et sentralt motiv i romanen.

Et omskiftelig liv

Det første tegnet på at realismens grenser tøyes, er tiden; vi følger den høybårne Orlando gjennom intet mindre enn 350 år, fra slutten av 1500-tallet til 1928. Som adelsmann vanker han i de høyeste kretser, og er en av dronning Elisabeth den førstes favoritter. Han forelsker seg i en russisk fyrstinne, men får hjertet knust. Og gjennom det hele er han selv en iherdig forfatterspire, som drømmer om å skrive et verk verdig berømmelse. For å slippe unna kjærlighetens skarpe klør, reiser han som ambassadør til Konstantinopel. Og her får vi nok en fornøyelig overraskelse: en skjebnesvanger natt sovner han, og sover i flere dager. Når han til sist våkner, er det til alles forferdelse; «Orlando var blitt kvinne – det står ikke til å nekte» (Orlando, s. 93). Til tross for dette skiftet, lever Orlando likevel livet som aristokrat og vanker i litterære sirkler – det gjelder bare å ikke vise bare ankler til allmenn oppstandelse for mennene. Hun utvider sin egen frihet ved å kle seg som både mann og kvinne når hun er tilbake i England, og har nære forhold til begge kjønn.

Lek, alvor og tidløs kjærlighet

Orlando er fornøyelig lesning. Den er proppfull av kreativ lek med form og tematikk, og retter vittig og skarp skyts mot en rekke sider ved datidens samfunn, blant annet dets syn på kjønnsroller. Den er også rebelsk i sin runddans med både kjønn og seksualitet – og man kan nesten forundre seg over at den fikk forbli i butikkhyllene. Samme året som Orlando utkom, 1928, kom nemlig også Radclyffe Halls bok Ensomhetens brønn, som regnes som en av de mest kjente bøkene om lesbiske kvinners liv. Den ble stilt for retten og beordret destruert grunnet sitt 'obskøne innhold,' mens Orlando stort sett høstet gode kritikker.

Orlando ble ansett av Woolf selv (og kanskje datidens publikum) som en slags kreativ og fabulerende avstikker, et finurlig frislipp mellom de to seriøse romanene Til fyret og Bølgene. Men ikke bare solgte den bedre enn alle Woolfs tidligere publiserte bøker. Den innbefatter også flere av den mer alvorlige temaene som Woolf var opptatt av i andre bøker: kjønnsroller, identitet, litteratur, og tidens gang. På sitt vis er romanen dermed en viktig puslebrikke i hennes forfatterskap.

Sist, men ikke minst kan Orlando sies å være et varig monument gitt i gave fra Virginia Woolf til Vita Sackville-West. Kanskje ble Orlando også en slags trøst for Vita, ettersom den for alltid knytter henne til sitt barndoms paradis Knole, en eiendom som hun - fordi hun var kvinne - ikke fikk arve. Visst erter Virginia tidvis Vitas/Orlandos poetiske evner, opptattheten av slekt og hennes diverse kjærlighetseskapader. Men hun maler samtidig en fantasirikt, ømt og sjarmerende portrett som Vita selv var svært begeistret for. Romanen er, som Sackville-Wests sønn Nigel Nicholson påpeker, «the longest and most charming love letter in literature.»

Lån bøkene hos oss:

Orlando av Virginia Woolf på norsk 

Orlando av Virginia Woolf på engelsk 

Selected Diaries av Virginia Woolf (engelsk)

Kanskje du også er interessert i:

Ensomhetens brønn av Radclyffe Hall

Skrevet av Anja