Tegneserien er en stor og variert sjanger som rommer alt fra superhelter til sakprosa. Kombinasjonen av bilder og tekst har vist seg å være spesielt godt egnet til biografiske fortellinger. Tre slike tegneserier basert på virkelige liv kan du lese mer om her.

Tre tegneserieforsider. Illustrasjon.

Tegneserien er en stor og variert sjanger som rommer alt fra superhelter til sakprosa. Kombinasjonen av bilder og tekst har vist seg å være spesielt godt egnet til biografiske fortellinger. Tre slike tegneserier basert på virkelige liv kan du lese mer om her.

Siste oppdatering 31. okt 2021, kl. 20:24

Publisert 29. okt 2021

O bli hos meg

I Lene Asks nyeste tegneserie får vi et innblikk i en opprivende side av norsk misjonærhistorie; for hva skjedde egentlig med barna til misjonærene som dro ut for å frelse verden? Gjennom en rekke intervjuer med tidligere misjonærbarn, formidler Ask en oppvekst preget av savn, fremmedgjøring og omsorgssvikt. Hun skaper stor slagkraft ved å la minnene komme direkte fra de intervjuede i førstepersonsperspektiv. De sirlig tegnede panelene veksler mellom svart/hvitt når misjonærbarna forteller, og farger når den overhengende norske misjonsbevegelsens historie fortelles. Dette skaper en effektiv kontrast mellom misjonens solskinnshistorie og opplevelsene barna selv hadde.

Fedre og døtre

«Det irriterer meg grenseløst å høre folk si at menn ikke kan uttrykke følelser. Faren min var veldig god på raseri.»

I Fedre og døtre får vi to fascinerende historier om oppvekst og far-datter-relasjoner. Forfatter Mary Talbot skildrer forholdet til sin egen far, akademikeren og Joyce-eksperten James Atherton. Parallelt med historien om egen oppvekst, tar hun for seg forholdet mellom James Joyce og datteren Lucia, to personer som i stor grad preget Talbots barndom på grunn av farens arbeid. Gjennom denne speilingen av to historier, får vi et innblikk i hvordan kjønnsroller og forventninger preger livene til de to unge kvinnene, og hvordan det for Lucia Joyce endte i tragedie.

Tegneserien er et samarbeid mellom Mary og Bryan Talbot. Sistnevnte står for de stemningsfulle illustrasjonene som veksler mellom årtiene ved bruk av svart/hvitt, sepiatoner og fullfarge.

En frivillig død

Seks måneder etter Steffen Kvernelands 18-årsdag, tok faren livet av seg. I denne dypt personlige tegneserien forteller Kverneland historien om sin far, og forsøker å forstå smerten som lå bak valget han tok om å avslutte livet. Nydelige portretter veksler med enkle streker, ekte fotografier og bekmørke helsider i en tegneserie som både er sørgebok og minnebok. Kverneland maner fram barndomsminner og brokker av historier som både er varme og morsomme, men han skyr heller ikke unna ubehaget og mørket som også var til stede. En frivillig død er en vond og vakker bok som sitter i lenge etter endt lesning. «Et mørkt, men også varmt mesterverk,» skrev Adresseavisen i sin anmeldelse og trillet terningkast seks.

Sjekk også ut disse

Dancing at the Pity Party av Tyler Feder
Spinning av Tillie Walden
Gender Queer av Maia Kobabe
Tepper av Craig Thompson